Her sjefer kvinnene
To tredjedeler av landets rektorer er menn. Ved Akupunkturhøyskolen er rektor og hele administrasjonen kvinner.
Publisert
Sist oppdatert
– Jeg tror den skjeve kjønnsbalansen skyldes systemfeil på flere nivåer, blant annet i både den formelle og den uformelle rekrutteringsprossessen, sier Siri Øyslebø Sørensen, doktorgradsstipendiat ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU).
Sørensen tror også flere kulturelle aspekter spiller inn, og at disse er vanskelige å kartlegge.
– Nettopp derfor er det vanskelig å finne ett enkelt tiltak som kan gjøre kjønnsfordelingen mer balansert, fortsetter Sørensen.
Færre ledende kvinner
Det er langt mellom kvinnene blant toppene i akademia. Kun 34 prosent av rektorene ved alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norge er kvinnelige, viser tall fra 2009 i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Dette er en nedgang fra året før, hvor totalt 36,6 prosent av alle rektorene var kvinner.
– Tallene er skuffende, men ikke overraskende. Selv om det er omtrent like mange kvinner som menn som tar høyere utdanning, skjer det noe et sted på vei mot toppen som gjør at kvinner er underrepresentert i lederstillinger. Det er veldig synd at det er blitt slik, sier Sørensen.
Akupunktører mot strømmen
En utdanningsinstitusjon som imidlertid avviker fra denne trenden, er Akupunkturhøyskolen (AKHS). Ikke bare har AKHS kvinnelig rektor, men hele administrasjonen består utelukkende av kvinner.
– Det er få steder hvor det bare finnes kvinner i administrasjonen, og en blanding er absolutt å anse som positivt. Men slik har det altså blitt hos oss. Vi har ikke tenkt å gjennomføre noen tiltak for å endre på dette, sier Hilde Skjerve, rektor ved AKHS.
Blant administrasjonen ved høyskolen, som totalt består av åtte personer, finnes det ikke en eneste mannlig representant. Skjerve kan fortelle at dette skyldes ansettelsesprossessen som benyttes ved AKHS.
– Vi tar ikke i bruk noen form for kvotering. Det er rett og slett slik at den beste kandidaten til de ulike stillingene blir ansatt. Da rektorstillingen ble utlyst for tre år siden, var det både mannlige og kvinnelige søkere. Det samme gjaldt for studierektorstillingen.
Uproblematisk kjønnsbalanse
Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister ved Kunnskapsdepartementet (KD), skulle ønske at andre institiusjoner hadde enda større trykk når det kommer til flere kvinner i lederstillinger.
– Det er gledelig at det stadig blir flere kvinner i lederstillinger innen akademia, men det er fremdeles for få og utviklingen går for seint. Det er viktig for kvaliteten i akademia at mangfoldet i befolkningen også gjenspeiles i institusjonenes ledelse.
Skjerve er imidlertid ikke enig med Aasland.
– Så lenge det er de best kvalifiserte ansatte som har stillingene, synes jeg ikke kjønnsbalansen er et problem. Ansettelser skal gå på kompetanse og ikke kjønn, og da spiller det ingen rolle om det er 70 prosent kvinner eller 70 prosent menn i lederstillingene.
