Kapitalismen er rettferdig
Det har vært skrevet mye i Universitas i høst om studenter som bekjemper kapitalismen. Jeg er ikke en av disse, jeg mener tvert imot at kapitalismen er rettferdig.
Jeg blir imidlertid forundret over hva disse anti-kapitalistene kjemper mot. Verdensbanken og IMF. De avslører her et svært forenklet verdensbilde. Det er nemlig ikke slik at alt som ikke er kommunisme, er kapitalisme. Det dominerende så godt som overalt i verden i dag er ulike former for blandingsøkonomi, med varierende blandingsforhold av marked og stat. Verdensbanken og IMF er typiske eksempler på ønsket om samfunnsplanlegging, og det er horribelt å fremstille det de står for som kapitalisme. Riktignok har de sett behovet for innslag av marked, men det gjør dem ikke til kapitalistiske organer.
Kapitalisme forklares enklest i sin rendyrkete form. Den går i korthet ut på at mennesker fritt kan bytte eiendom. Så sant byttet skjer frivillig fra alle de involverte parters side og det de bytter er deres rettmessige eiendom, så er resultatet rettferdig. Dette er et syn på rettferdighet som tar utgangspunkt i prosessen og ikke resultatet. En fordel med slik kapitalistisk rettferdighet er at den behandler mennesker med respekt og respekterer deres frivillige handlinger. Mer likhetsorienterte rettferdighetsteorier fokuserer derimot på resultatet, og legitimerer derigjennom overgrep mot mennesker for å oppnå et større gode. Uten at det dermed er sagt at de oppnår dette godet gjennom sine overgrep.
Jeg har lyst til å ta tak i den utbredt oppfatningen om at kapitalisme og en fri markedsøkonomi betyr at alt er lov. Dette er ikke bare en feil, det er tvert imot slik at det er det motsatte som er tilfellet. Det mest karakteristiske trekket med en fri markedsøkonomi er nemlig at ikke alt er lov. Det er forbudt å stjele eller på andre måter med tvang å krenke menneskers eiendomsrett, inkl. deres rett til frivillig bytte med andre. Hadde dette ikke vært tilfellet, hadde alt vært lov, ville markedsøkonomi vært forenlig med at en finansminister planstyrte hele økonomien. Det er kapitalismens forbud mot initiering av tvang og vold som gjør at markedet ikke er forenlig mot en politikerstyrt økonomi der menneskers behandles som brikker i en større samfunnsplanlegging.
Frihandel er en naturlig del av kapitalismen. Handel er i seg selv rettferdig siden det er snakk om frivillig bytte. Den har imidlertid en viktig egenskap til. Den skaper rikdom! Gjennom arbeidsdeling og bytte av varer skapes en rikere verden. Det er verdt å merke seg at begge parter i en handel tjener på byttet. Det er ikke slik at det er en vinner og en taper, et nullsumspill. Det er tvert imot slik at begge tjener på handelen, på grunn av at velstand skapes gjennom handelen og produksjonen som gjøres forut for handelen. Dette gjelder selv om den ene parten er bedre enn den andre på alle områder, noe som lett vises gjennom teorien om komparative fortrinn.
En viktig konsekvens av dette er at selv om kapitalismen er rettferdig på grunn av prosessen og ikke resultatet, så er det ikke slik at den fører til fattigdom og elendighet. Tvert imot har kapitalismen den fordelen at den både gir rettferdighet og velstand. Den gir en rik verden der mennesker kan leve sammen på en fredelig og sivilisert måte. Dessverre er det slik at troen på blandingsøkonomisk styre fortsatt er nærmest enerådende. Vi trenger mer markedsøkonomi og kapitalisme, ikke mindre av det!