Hovedpraksis på profesjonsstudiet i psykologi har gått ut på dato

Faste lesere av universitas vil nok huske konfliktene på psykologisk institutt forrige semester, en av sakene handlet da om en ny hovedpraksisordning.

Hovedpraksis gjennomføres på 10. semester. Psykologstudenter er utplassert seks måneder og skal «jobbe» fulltid som psykolog under veiledning av spesialist. Majoriteten av studentene er utplassert i helseforetak, og fungerer i praksis som terapeuter. Hovedpraksis, slik den avvikles ved UiO, har alltid vært et viktig element av profesjonsløpet. Det er mulig det har fungert godt tidligere, og praksis er viktig. Men ordningen er overmoden for revurdering, av flere grunner.

Som studenter flest er smertelig klar over har summen man får fra Lånekassen ikke fulgt reallønnsøkning, og å klare seg på studielån alene er for de fleste umulig. Instituttet må gjerne gjenta til det kjedsommelige at vi går et fulltidsstudium og at de ikke kan ta hensyn til studentens behov for å jobbe ved siden av studiet, men det endrer ikke det faktum at de fleste må jobbe for å overleve økonomisk. Sånn er det. Å være ute i praksis 37,5 timer i uken er en tøff overgang for de fleste, å måtte jobbe kvelder og helger ved siden av er en oppskrift på utmattelse. Fungerte hovedpraksis da studielånet var mulig å leve av? Mulig. Men det fungerer ikke i dag.

Videre favoriserer ordningen studenter som har tatt utdannelse i utlandet. Studenter som har fullført et femårig masterløp i Danmark blir gitt midlertidig lisens og jobber under veiledning i to år før de kan søke autorisasjon. Dette for å kompensere for manglende praksis i selve studieløpet. Merk at stikkordet her er jobber. Med lønn.

Profesjonsløpet i Norge er på 6 år, fordi man har bakt praksis inn i løpet. I realiteten tilsvarer det for de norske studentene et økonomisk tap på anslagsvis en halv million kroner om man sammenligner med studenter fra Danmark. Vi utfører nøyaktig de samme arbeidsoppgavene, men må i tillegg betale for det. Og kommer ett år senere ut i lønnet arbeid. Flere og flere studenter reist til utlandet for å følge drømmen om å bli psykolog. Det oppleves ikke som rettferdig at de av oss som gjennomfører løpet i Norge taper på dette.