En bønn til Imperium Akademika

Universitas skriver i forrige uke om hvordan Akademika fortsetter å utvide sin virksomhet. På Universitetet i Oslo er det tydelig at Akademika har monopol på pensum, med fravær av andre bokhandlere og høye priser. Dette legitimeres gjerne med at det er studentenes bokhandel, vi eier den gjennom SiO. Overskuddet går dermed til studentvelferd.

Samtidig finnes et slags bruktmarked i form av «bøker til salgs»-lapper og kjøp og salg mellom venner. Det finnes ingen oversikt over hvor man eventuelt finner en person som har akkurat de bøkene man trenger. Dermed blir de fleste tvunget til å kjøpe nye bøker på Akademika. Har man eksempelvis faget Internasjonal politikk må man punge ut med omtrent 1850 kroner. Det er et stort potensielt marked for bruktbøker, og som studentenes bokhandel er nettopp Akademika en naturlig aktør til å organisere dette.

To løsninger er nærliggende – en nettløsning og en butikkutsalgsløsning. For et eksempel på butikkutsalgsløsningen kan vi se til Norli. De har et system der de kjøper inn brukte bøker til en lav pris, for så å selge dem igjen med fortjeneste, gjerne priset etter kvaliteten på boka. Da kunne man hatt et hjørne i for eksempel Akademika Blindern, med en elektronisk oversikt over brukte bøker til salgs.

Amazon er et godt eksempel på hvordan man kan bruke en nettløsning. De tilbyr både nye og brukte bøker i samme nettbutikk, med pris etter kvalitet på de brukte bøkene. Her kunne enten Akademika stå for alle transaksjonene, eller man kunne la folk registrere seg for å selge egne bøker til andre, mot at Akademika får en andel. De to løsningene er også enkle å kombinere.

Mange studenter handler allerede på Amazon fremfor Akademika, ettersom prisene er merkbart lavere på førstnevnte. Med en bruktbokløsning på nett ville man kunnet få studentene som handler på Amazon til å benytte seg av Akademika i stedet, og dermed øke inntekten og studentvelferden. Har man først monopol må man ta ansvar for at prisene ikke blir urimelig høye.