Dårlige anmel­delser

Under et badstuebesøk for en god del år tilbake overhørte jeg en samtale mellom to kamerater som satt der. Den ene stilte spørsmålet «Hva ville du ha valgt: En flaske Finlandia i saunaen i Finland, eller 20 shot foran deg på en bar i Iiibiza» (ja det er tre ier, men det var sånn det ble sagt). Etter en kort tenkepause kom svaret fra kameraten: «Jeg hadde valgt saunaen». Samtalen levner liten tvil om hva de synes om denne slitte badstuen på Lørenskog: De likte den.

Kameratene ga ikke fem eksempler på hva en badstue kan være, slik Mari Lund Haanshus gjør i sin anmeldelse av badstuene på Nydalen Athletica i forrige nummer av Universitas. Ei heller hvor mange grader det var eller noe om interiøret. Likevel er samtalen vesentlig mer beskrivende hva badstuer angår enn det Lund Haanshus forsøker seg på. Essensen i badstuen på Lørenskog var den kvasifilosofiske samtalen i et rolig miljø, noe kameratene klarte å fange opp med to setninger. Hva som er essensen i badstuen på Nydalen Athletica lurer jeg fortsatt på, selv etter Haanshus fire avsnitt.

Eller ta Sebastian Wemmerløvs anmeldelse av Ten Thing Brassensemble. Innledningsvis blir det brukt en setning for å fortelle oss at det ensemblet består av ti jenter og at dette er en ting man ikke ser hver dag. Kjære Wemmerløvs, det er jo det som er poenget!! For de av som har sett ensemblet i aksjon er det interaksjonen mellom jentene i denne svært utypiske gruppen det som står igjen som det viktige. Da blir en og annen unote i Carmen-suiten lite interessant. Ta Britney Spears som eksempel: Er det stemmekvaliteten hennes eller selve fenomenet hun representerer som er interessant? Svaret på det er i hvert fall ikke det første.

Så kan man stille seg spørsmålet om hvorfor jeg gidder å klage på anmeldelsene i Universitas. Jeg innrømmer at det er så enkelt som at jeg liker å lese en god anmeldelse. Når fredagen kommer og jeg åpner Morgenbladet, er det første jeg sjekker om Tommy Olsson har klart å lire av seg noen obskøne dog glitrende anmeldelser av hva det måtte være. Gode anmeldelser er god litteratur, også for de som uansett ikke kommer til å kjøpe boka/plata eller hva det nå enn er som blir anmeldt. Det fordrer imidlertid at man klarer å identifisere det essensielle i det som anmeldes. Det klarer ikke Universitas i dag.