Hva mener Åmås egentlig?

I Universitas 8. februar uttaler Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås at «Oppfordringer til vold og andre lovbrudd, samt hat mot grupper og enkeltpersoner, skal ikke slippe til i offentligheten.» Siden Åmås er debattredaktør i landets største avis, er det viktig å få vite hvilke ytringer han mener bør få slippe til, og hvilke som bør utestenges. Hvordan vil Åmås definere «hat»? Dette begrepet har et helt subjektivt innhold. Hvis man skal forby alle ytringer som enkelte kan oppfatte som «hatefulle», vil det i praksis medføre en omfattende beskjæring av ytringsfriheten. Kun ytringer som med en viss sannsynlighet påfører andre skade, bør stanses. Jeg kan ikke se at «hatefulle» ytringer alene tilfredsstiller dette kravet.

I Aftenposten 3. desember ga Åmås uttrykk for samme syn: «En absolutt grense for ytringer går ved oppfordringer til vold eller kriminelle handlinger og hat mot konkrete personer eller grupper». Det er en oppsiktsvekkende kontrast mellom de to siterte uttalelsene fra Åmås og det han skrev om ytringsfrihet i 2009: «Ord er ikke handlinger; ikke engang hatefulle ord er det. Grensen for ytringsfriheten går først ved tilskyndelser og oppfordringer til vold som konkret er ment å skulle iverksettes» (Aftenposten, 23. mars). Mens Åmås altså den gang trakk grensen for akseptable ytringer ved oppfordringer til vold, hevder han nå at heller ikke «hat» bør tolereres. Han har åpenbart skiftet mening om ytringsfrihetens grenser. Som kjent, rammes «hatefulle» ytringer mot visse grupper allerede av straffelovens kontroversielle § 135a, den såkalte rasismeparagrafen. Er Åmås, som tidligere har heist fanen som selvutnevnt «ytringsfrihetsfundamentalist», nå blitt tilhenger av denne paragrafen? Hva mener Åmås egentlig?