Fem høns og en diktatorisk parlamentsleder

«Hva med hvorvidt vi skal tillate universitetene våre å ta skolepenger. Jeg er ikke sikker på om det er en god idé. For det første bør høyere utdanning være like tilgjengelig for alle, for det andre er det en betydelig fordel for Norge å ha mange høyt utdannede mennesker, » skrev Kristian Meisingset i Minerva før jul.

Én fjær blir kjapt til fem høns, og 18. januar klistres utdannings- og studieansvarlig, Kristian Meisingset, utover Universitas' fremside under tittelen «Skolepenger?». Meisingsets poeng er at norske universitet trenger økt finansiell støtte dersom de skal hevde seg i konkurransen med utenlandske universitet. Løsningen Meisingset ønsker, er ikke skolepenger, men økt statlig finansiering.

I siste nummer av Universitas slår studentparlamentsleder Maria Veie Sandvik fast at det ikke trengs en ny debatt om skolepenger. Gratisprinsippet er det aller helligste for Studentparlamentet, sier hun. Dette er vel og bra, men parlamentslederen bør for det første ikke ha noen vetorett når det gjelder hvilke tema som skal opp på dagsorden. For det andre knebler hun studentpolitikernes mulighet til å ytre seg fritt, noe som er en grunnleggende rettighet i en demokratisk stat der ytringsfriheten er like hellig som gratisprinsippet, eller iallfall burde ha vært det. En folkevalgt har rett og plikt til å ta opp saker han eller hun mener er viktig, hvis ikke gjør ikke vedkommende den jobben han eller hun er valgt til å gjøre.

Studentpolitikken ved Universitetet i Oslo er viden kjent for å være møkk kjedelig. Veie Sandvik bør derfor sette pris på at hun faktisk har engasjerte, markerte og dyktige politikere i AU, som gidder bruke tiden sin helhjertet på studentpolitikk. Meisingset er an aktiv samfunnsdebattant som markerer seg i flere fora, blant annet Morgenbladet. Vi trenger slike fargerike studentpolitikere som tør å fremme upopulære retoriske poeng, som gidder å skrive lange avhandlinger om utdanningspolitikk og maner til debatt. Det er sånn verden drives fremover. Dersom ressurspersoner av Meisingsets kaliber skal knebles av diskusjonssky parlamentsledere, kan vi se frem til nok et studentparlamentsvalg med oppslutning under ti prosent. Feige og passive studentpolitikere kjeder oss alle. Vi har brød. Gi oss sirkus. Godt valg.