Feigt og uansvarlig?

I Universitas 7/06 kommenterer Kjetil Nordengen mitt innlegg om Muhammed-karikaturene og ytringsfrihet (Universitas 5/06). Nordengens budskap er at ytringsfriheten er en rettighet som både kan brukes og misbrukes. Det er jeg selvsagt enig i. Mitt poeng er at denne avgjørelsen må foretas av den som ytrer seg/offentliggjør en ytring, og ikke kan overlates til domstolene – og at det er totalt uakseptabelt når mennesker trues til ikke å ytre seg.

Etter mitt syn viser trykkingen av Muhammed-karikaturene de beste sidene ved det vestlige demokrati. Bakgrunnen for karikaturene var som kjent at ingen danske tegnere turde å illustrere en barnebok (sic!) om Muhammed av frykt for mulige hevnaksjoner. I denne situasjonen valgte Jyllandsposten å offentliggjøre en serie karikaturer av profeten Muhammed – en modig handling! Deretter brøt det løs en voldsom debatt om karikaturene, integrering av muslimer i et etter-religiøst samfunn, og så videre. Og i denne debatten har muslimer fått rikelig anledning til å ytre seg. Og det samme gjentok seg etter trykkingen av karikaturene i Norge, aldri har det vært så mye interesse for islam, aldri har muslimer så ofte fått slippe til i massemediene. Egentlig er dette en liberal solskinnshistorie – hadde det ikke vært for at mennesker har blitt truet på livet.

For meg har oppstyret rundt Muhammed-karikaturene ført til et liberalt selvoppgjør. Jeg tror vi i redselen for å bli stemplet som rasister har unnlatt å ta et oppgjør med de autoritære og patriarkalske holdningene selvsagt ikke alle, men skremmende mange muslimer har – jeg husker hvor sjokkert jeg ble da jeg som lærer opplevde at muslimske gutter unisont erklærte at homofile burde henges, og at norske jenter er horer. Fordi vi ikke har tatt dette oppgjøret, kommer nå kravet om sensur av våre massemedier (Gud blir noe vi skal ha respekt for, på samme måte som vi skal ha respekt for den den tøffeste bøllen i klassen). Og jeg tror vi trenger en debatt om i hvilken grad opprettholdelse av vårt demokratiske, liberale og sekulære samfunn er forenlig med innvandring av mennesker som kommer fra kulturer basert på helt andre verdier. Om Muhammed-karikaturene og reaksjonene på dem har utløst denne type refleksjoner også hos andre, har de bevist at det var riktig å trykke dem.