Håpet som aldri slukkes
I 25 år har saharawiene ventet på folkeavstemningen de ble lovet.
I 41 år har landet deres vært okkupert. Opp mot 70 aktivister reiste til Marokko med håp om å møtes i Vest-Saharas hovedstad, Laayoune. Vi var syv studenter fra SAIH Blindern som reiste nedover. Reisen gjorde dype inntrykk.
Les mer: [Norske studenter hentet av politi i Marokko](1)
Etter 19 timer i buss fra Marrakech til Laayoune, ble vi stoppet av marokkansk politi på en rutinesjekk, beordret ut av bussen og plassert i et lite rom. Vi så passene våre forsvinne med en av politimennene og ble stående i over en time med utspørringer, bortforklaringer og krangling. De bevæpnede politimennene var aggressive, men hevdet at de var våre venner og at de gjorde dette «for vår sikkerhet». Vi ble til slutt satt inn i en stor rutebuss og kjørt til Agadir. Med en stresset bussjåfør ble vi holdt under oppsyn hele veien, og fikk ikke bevege oss fritt. Etter totalt 30 timer i buss kom vi frem, og ble overvåket under resten av vårt opphold i Marokko.
Møtet med marokkansk politi var slitsomt og ubehagelig, men ingenting mot det livet saharawiwene lever hver dag. I Agadir og Marrakesh fikk vi møte saharawier som har opplevd undertrykkelse og urettferdighet siden de ble født. Studenter ble kastet ut av hjemmene sine fordi de hadde oss på besøk. Ferdigutdannede får ikke jobb grunnet deres saharawiske bakgrunn. Alle kjenner noen som har blitt arrestert, banket opp eller trakassert av marokkanske myndigheter. Vårt norske pass er en luksuriøs trygghet de ikke har. Vi var aldri i reell fare. Deres identitet setter dem i fare hver eneste dag.
Les også: [Alle aktivister deportert fra Vest-Sahara](2)
Saharawienes stille frihetskamp er bemerkelsesverdig – helt uten sidestykke. Trass undertrykkelse lærer barn at deres viktigste våpen er ord, ikke vold. Barna lærer at det er det politiske systemet det er noe galt med, ikke marokkanerne som folkeslag. 41 år med stillstand har ikke slukket håpet til dette folket, og den internasjonale støtten som er vist den siste uka har gjort troen på et selvstendig Vest-Sahara enda sterkere. Vi nekter å la deres kamp være forgjeves. Vi lover å møte dem igjen i et fritt Vest-Sahara.