Skal vi leke demokrati?

Grønn Liste, denne gangen representert ved Christen Andreas Wroldsen, erklærer seg som Fremskrittslistens rake motsetning ved studentvalget. Det er selvsagt helt riktig, og vi oppfordrer derfor ingen av Grønn Listes velgere til å stemme på oss.

Det interessante med kritikken er at Wroldsen ikke engang ønsker å benekte at Studentparlamentet mangler demokratisk legitimitet. Studentvalget er i realiteten et lekedemokrati.

Bakgrunn: Ikke legg ned demokratiet!

Oppslutningen til studentvalget har tatt seg opp de siste ti årene. Til å begynne med lå valgdeltagelsen under ti prosent. I fjor endte oppslutningen på 17,6 prosent, noe som betyr at fem av seks studenter ikke stemte. Godt innenfor det demokratiforskere regner som kritisk lav valgdeltagelse.

Den lave valgdeltakelsen har åpenbart vært et tema for Studentparlamentet fra år til år. Ulike tiltak har vært iverksatt for å prøve å bedre situasjonen. Det har vært satt ned utvalg, laget utredninger og handlingsplaner. Faktisk er arbeidet med å avholde valg en ganske stor del av hva Studentparlamentet arbeider med og bruker penger på. Men hvorfor?

Det triste sannheten er at studentdemokratiet ved UiO ikke er et middel for å skape endring, men et mål i seg selv. Den lave oppslutningen vitner om at den tause majoriteten ikke bryr seg eller har interesse av det arbeidet Studentparlamentet gjør. Det er kanskje ikke så rart når

studentparlamentarikerne er mer opptatt av høytflyvende storpolitiske spørsmål som boikott av Israel, som i større grad hører hjemme i bystyresalen eller Stortinget.

At et privat, reklamefinansiert selskap velger å etablere bysykkelstativ på universitetets område er gledelig, men samtidig alt annet enn overaskende. Om dette er kroneksempelet på Studentparlamentets maktutøvelse, blir jeg nærmest lattermild.

Fikk du med deg? Grønn Liste-Christen stiller som SP-leder

Slik det er nå har Studentparlamentet mindre innflytelse enn Montebello Velforening. Det er ikke et godt tegn når vi først velger å bruke 2,5 millioner hvert år på å finansiere kalaset.

Med 17,6 prosent som rekordoppslutning er veien brolagt for å bikke 50 prosent innen år 2063. Vi kan godt fortsette å leke demokrati fremover, men jeg synes oppriktig synd på studentene som må plukke opp regningen år etter år. Kanskje vi bare skal gi oss mens leken er god?

Mer fra Hertzberg: Exphil er akademisk backseat-driving