AVSLØRT: Fremskrittslisten
Det er bare ett skjær i sjøen for Fremskrittslistens suksess: Alt de trodde var sant, er i virkeligheten fullstendig feil, mener Jens Lægreid, leder av Studentparlamentet i Oslo.
Da en gjeng FpUere besluttet at de ville stille til valg i Studentparlamentet, skjønte de nok umiddelbart at grunnlaget for å hente stemmer sannsynligvis var svært begrenset på Universitetet i Oslo. De besluttet likevel å prøve, og gikk hurtig til verks for å finne fanesaker som kunne treffe andre grupper enn de som stemmer Frp. De registrerte en misnøye med Studentparlamentet, og tenkte at det var her de kunne sanke stemmer.
De regnet med at velgerne ikke kom til å like at folka i Studentparlamentet tok ut høye lønninger, på tross av at de ikke besatt noen form for makt. De trykket opp flyere, de lagde nettside og inviterte til pressekonferanse (sic) – lanseringen var et faktum. Det var bare et skjær i sjøen, og det traff hardt. De fant nemlig ut at alt de trodde var sant, i virkeligheten var fullstendig feil.
Husker du? Jens Lægreid frykter Mark Zuckerbergs algoritmer
Ingen av de som sitter i Studentparlamentet får lønn, det var gruppa som jobbet på fulltid som fikk det. Arbeidsutvalget får nemlig honorar tilsvarende det laveste lønnstrinnet som eksisterer i staten. Dessuten jobber de langt mer enn hva en vanlig fulltidsjobb tilsier, hvilket ofte resulterer i 20 timer gratisarbeid i uka. Dette er fordi arbeidsmengden er for stor, og det økonomiske handlingsrommet i Studentparlamentet for lite, til at de kunne ta betalt for overtidsjobbing, feriepenger og andre frynsegoder. De trodde de gikk til angrep på konger, men fant fort ut at de sparket på mannen i gata.
«2 500 000 er veldig mye penger, det kommer folk til å reagere på! Ran av semesteravgift!» tenkte de oppildnet. Problemet slo dem i fleisen nok en gang. Studentparlamentet utgjør 0,03% av UiOs budsjett, får ikke en krone fra semesteravgiften og har reell innflytelse over hvordan de resterende 99,97% av UiOs penger brukes. Oppussingen av SiO Helse kostet alene flere titalls ganger det man bruker på Studentparlamentet. Og ja, det var en sak fra Studentparlamentet (#gjennomslag).
Visste du? Lægreid er en av Oslos mektigste studenter
Videre fikk de høre at Studentparlamentet hadde fått gjennom ting som faktisk betydde noe. Senter for læring og utdanning, sensorveiledning, merittering av undervisere, digital eksamen, 11 måneders studiestøtte, massiv økning i antall årlige bygde studentboliger. For å nevne noe. Riktignok saker Studentparlamentet ved UiO ikke har kjempet alene, men saker som har kommet gjennom fordi studententene har organisert seg og ikke overlater gjennomslag til tilfeldighetene.
Jeg liker ikke Frp-sympatisører, men jeg må allikevel innrømme at jeg synes de fortjener bedre»
Det er helt greit å ta feil, men det er rimelig å forvente at denne forsamlingen FpU-folk faktisk har ryggrad nok til å innrømme det når uhellet er ute. Allikevel var bannerne på plass og slagordene ute. Det resulterte i at de måtte kjøre en annen taktikk. De måtte lyve seg inn, og satse på at de begrensede kontradiksjonsmulighetene man har i møte med en studentmasse på 28 000 folk ikke nådde langt nok. For makta, den skulle de faen meg ha for seg sjæl.
Det dette dessverre resulterer i, er at det som kunne bli en stemme for Frp-sympatisører har resultert i en desperat gjeng løgnere. Jeg liker ikke Frp-sympatisører, men jeg må allikevel innrømme at jeg synes de fortjener bedre.
Universitas-Stine vurderer SP-lederens innsats: Tiden behøver ikke være over enda, Lægreid. Gjenvalg, sier jeg