Naivt og forenklet om Bologna-prosessen

Jan Erik Skretteberg fra Norges kommunistiske studentforbund skriver i Universitas 3.10.07 at han er skeptisk til Djupedal og hans holdning til Bologna-prosessen. I likhet med Skretteberg er også jeg skeptisk til Djupedal som kunnskapsminister, men her stopper likheten mellom våre holdepunkter i saken.

Skretteberg snakker om Bologna-prosessen som et slags ubetinget onde, uten å egentlig begrunne sitt syn i selve innlegget. Formålet med Bologna-prosessen er, som skribenten selv sier, å gjøre utdanningssystemene i Europa mer samkjørte og kompatible. Dette skal gjøre det enklere og mindre byråkratisk for oss studenter å ta deler av eller hele studiet i utlandet, og det overrasker meg at ikke Skretteberg også ønsker å slippe til en forandring som er ment å forbedre og forenkle studiehverdagen vår.

Når det gjelder min skepsis til kunnskapsministeren, kommer ikke den av at han nå går Bologna-prosessen mer positivt i møte. Dette tyder tvert imot på at Djupedal endelig har vendt øynene mot oss studenter og vår studiehverdag, etter to år som kunnskapsminister. Det jeg misliker ved hans måte å forsøksvis styre utdanningsnorge på, er hans ekstreme nedprioritering av høyere utdanning og forskning, både økonomisk og politisk.

Nettopp denne misnøyen med kunnskapsministerens prioriteringer og måte å utføre jobben på har etter hvert blitt meget utbredt i akademia. Jeg synes forøvrig det er litt underholdende og festlig at Skretteberg, med Norges kommunistiske studentforbund i ryggen, var fornøyd med Djupedal og jobben han gjør som minister helt til han gjorde noe som faktisk berører oss studenter på en potensielt positiv måte.