På tide å se fremover

I sin kronikk i Universitas 5. september, forsøker bystyrekandidat for Arbeiderpartiet i Oslo, Fredrik Mellem, å gi en oversikt over Høyres skole- og utdanningspolitikk de siste 120 årene. Å trekke inn i årets valgkamp hva Høyres representanter stemte i Stortinget mens Norge fremdeles var i union med Sverige, er i beste fall søkt. Mest av alt er det pinlig. Både Mellem og lesere av Universitas kan lese Høyres partiprogram, som har forandret seg minst like mye som Arbeiderpartiets program de siste 100 årene.

Skal vi i dag holde Fredrik Mellem og Arbeiderpartiet ansvarlige for at partiet på 1980-tallet var motstandere av at dagligvarebutikker skulle få lov til å ha åpent etter klokka 17? Mener Fredrik Mellem at det på noen som helst måte er relevant i 2007 å snakke om at Arbeiderpartiet stemte mot innføring av farge-tv?

Politikk handler om hva vi skal gjøre fremover. Hvis vi skal diskutere utdannings- og forskningspolitikk, nytter det ikke å ta utgangspunkt i hvordan Norge var for 120 år siden, slik Fredrik Mellem gjør. Vi må tenke fremover, men med Arbeiderpartiet i regjering kan jeg godt forstå at Mellem er mer opptatt av gamle synder enn fremtidige planer.

Fredrik Mellem nevner ikke det siste tiåret med et ord. Det er forståelig. Bare den siste stortingsperioden har Arbeiderpartiet fjernet Høyres friskoleordning, som gjorde det nesten gratis for alle å gå på privatskole. Høyre ønsket under pensjonsforliket i år å gi pensjonspoeng til studenter; Arbeiderpartiet var mot. I regjering har Arbeiderpartiet også kuttet flere millioner til universitetene, og 30 milliarder til forskningsfondet.

Høyre vet at utdanningspolitikk handler om å se fremover. Fredrik Mellem og Arbeiderpartiet ser bakover. Derfor lider Norge som utdannings- og forskningsnasjon.