Ingeniør, men ikke oljearbeider

Utdanningene skulle vært behovsprøvd, sa oljegründer og konsernsjef Ståle Kyllingstad til Dagens Næringsliv 1. februar. Musikk, dans og drama går visst de tekniske fagene i næringa når det skal rekrutteres. Det er å lure ungdom uti arbeidsløshet, ifølge Kyllingstad. Om noen blir ført bak lyset er det trolig våre fremtidige teknologistudenter.

At «følelsesfagene» skaper få arbeidsplasser og lønner seg dårlig, er hevet over mye tvil. Men dersom utdanningsinstitusjonene skal føye seg etter jobbmarkedet, som en annen værhane, forventer jeg at tilhengerne av behovsprøving byr oss andre opp til dans den dagen oljen tar slutt, selv om noe sier meg at de ikke er villig til det.

Konsekvensen av deres tankegang er påtakelig allerede, noe jeg som ingeniørstudent ved maskinlinja på Høgskolen i Oslo har fått erfare. De som har råd til å markedsføre seg, og samtidig kan tilby de beste lønns- og arbeidsvilkårene vinner. Og ingen kan konkurrere med oljebransjen.

Næringa Kyllingstad representerer samarbeider nemlig tett med Høgskolen for å sikre egen rekruttering. Til gjengjeld får de ta del i å utforme faglig innhold og opplegg også. En slags vinn vinn-situasjon, for alle andre enn oss som har tatt opp studielån uten å ville jobbe i enten Aker eller Aker. Å utdanne seg til ingeniør bør være noe mer enn et særstudium i metodikk og bedriftsinterne rutiner, på samme måte som at utdanning generelt bør være mer enn ren navlebeskuing.

Løfter man litt på blikket ser man kanskje at utfordringene begynner å tårne seg. Petroleumsnæringa fortrenger kompetansebehovet i andre innovative næringer, i forskningsmiljøene og i utdanningsinstitusjonene. Kyllingstad bør kanskje gjøre sin behovsprøving på nytt. Jeg har i hvert fall gjort min, og kjenner jeg behøver å holde på med noe annet.