Fire tapte år for høyere utdanning

Folket har talt: Regjeringen har sviktet i kunnskapspolitikken. Mens Venstre systematisk har satset på forskning og høyere utdanning i fire år, har dagens regjering systematisk nedprioritert sektoren.

I forrige ukes Universitas kan vi lese at «stadig flere er fornøyd med regjeringens utdanningspolitikk». Bakgrunnen er at 25 prosent av respondentene sier seg fornøyde med jobben Tora Aasland og regjeringen gjør innen høyere utdanning. Det er interessant å merke seg at når bare 1 av 4 sier seg fornøyde er dette en fremgang. Etter Venstres syn sier det mye om jobben regjeringen har gjort de første tre årene av sin levetid. At så mange som 3 av 4 nå mener regjeringen ikke gjør en god jobb er i praksis en regelrett slakt av regjeringen.

Hvorfor er det så få som støtter regjeringen? Det er fordi at mens Venstre har satset på økte basisbevilgninger til universitetene og fulgt dette systematisk opp i våre alternative budsjetter, har Stoltenberg-regjeringen kuttet i basisbevilgningene. Mens Venstre vil holde fast på at 3 prosent av BNP i 2013 skal brukes på forskning, går regjeringen bort fra dette målet i Forskningsmeldinga. Mens Venstre vil gjøre det enklere å ta deler av graden i utlandet og finansiere hele bachelorgrader i USA, leverer regjeringen en internasjonaliseringsmelding uten visjoner, og som ikke gjør det mulig å få studert 4-årige bachelorgrader i utlandet.

For neste periode vil Venstre ha et økt fokus på studentvelferden. Elleve måneders studiestøtte, lovfesting av studenters læringsmiljø og økte midler til de psykiske helsetilbudene til samskipnadene vil være de viktigste punktene, i tillegg til økt satsing på bevilgninger til universitetene.

Etter Venstres mening er utdanningspolitikken alene god nok grunn til å bytte regjering.