Fårete om krav

Audun Skei Fostvedt skriver i Universitas om «Elitisme i fåreklær» der han kritiserer undertegnedes rapport for Civita (www.civita.no). Han kritiserer min kildebruk, men unnlater å nevne at jeg referer til de fleste av de kildene som er tilgjengelige. Sannheten er at vi styrer norsk høyere undervisning nesten uten å vite noe om kvaliteten. Det er bare gjort et fåtalls undersøkelser. Samtidig har vi bygget opp et system som tillater at studenter kommer inn på studier de ikke er kvalifisert for, med en studiefinansiering som krever at studentene jobber mye utenom studiet. Vi gir institusjonene belønning for kvantitet, ikke kvalitet. Når vi samtidig har overkapasitet i sektoren fører dette selvfølgelig galt av sted.

Fostvedt skriver at forskjellene i matematikk-kunnskaper mellom Norge og andre land jevner seg ut. Gjør de det? TIMSS viser elendige resultater for 4. klasse, men også for 8. klasse. SSB skriver «i en europeisk sammenheng framstår norske elever som bortimot de aller svakeste i matematikk» om resultatene fra 8. klasse. Undersøkelser som Norsk Matematikkråd har gjort siden 1984 viser sterk nedgang i norske studenters regneferdigheter. Situasjonen var i 2003 så ille at mindre enn halvparten av lærerskolestudentene mestret elementær prosentregning. Om min kildebruk her er ukritisk, setter Fostvedt sentralbanksjefen i samme lys. Han viser også til denne undersøkelsen når han sier at «Norge tar en økonomisk risiko når vi lar kompetansenivået forvitre slik».

Jeg synes det er underlig at mitt forslag om karakterkrav skaper slik ideologisk begrunnet motstand hos Fostvedt. Med «likhet som ideal» forventer jeg sterke utspill fra ham mot de krav som stilles ved Idrettshøgskolen, til høyere kunst- og musikkutdanning, og til lærerutdanningen. Søkerhandboka for 2006 viser at Universitetet i Oslo har 72 tilbud. Av disse er 52 lukket. Er det også tegn på elitisme? Av de 20 åpne studiene er to i teologi, de resterende er realfagsstudier. Vi er da kommet i den paradoksale situasjon at de studiene som kanskje krever mest av studentenes forkunnskaper også er de studiene der det ikke settes karakterkrav.

Nå tror jeg at de fleste institusjoner kommer til å bruke lukking som en metode for å få opp kvaliteten. NTNU vurderer for eksempel å lukke alle studier. Ulempen med dette er at en ikke kan sette krav om kompetanse i enkeltfag. Da vil mitt forslag, med karaktersnitt over 3,5 og minimumskarakter på 4 i sentrale fag for studiet fungere bedre. De vil også være langt mer oversiktlige for søkerne.

Likhet er et flott ideal, men det er ikke realistisk. Ikke alle har evner, bakgrunn eller tilstrekkelig motivasjon for å ta høyere utdanning. Men hvorfor i all verden skal de gjøre det?

Det er da mange alternative veier til et godt liv.