En minister i utakt med studentene

Minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, utfordret i Dagsavisen 15. juli Høyre på tre spørsmål om høyere utdanning. Vil Høyre innføre skolepenger i høyere utdanning? Vil Høyre fryse studiestøtten fra Lånekassen? Vil Høyre kutte på studentboligbyggingen?

I stedet for å stille spørsmålene i avisa, kunne Aasland tatt en titt i Høyres program hvor spørsmålene hennes allerede er besvart: nei, nei og nei.

Nå som statsråden har fått sine svar, kan hun kanskje begynne å fokusere på det som virkelig opptar studentene. Det var nemlig ikke manglende studiefinansiering som gjorde at studentene bokstavelig vendte ryggen til henne da hun som fersk minister talte til studentene foran Stortinget. Norsk Studentunion og Studentenes Landsforbund hadde helt rett i Dagsavisen 17. juli; Aasland snakker om saker studentene er opptatt av, men ikke det som er aller viktigst: Kvalitet i utdanningen.

Situasjonen ved universitetene og høyskolene er alvorlig. Presset økonomi har gjort at man ved flere utdanningssteder har foretatt drastiske kutt i undervisningstilbudet. Ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo har man kuttet bort en fjerdedel av eksamen og fjernet retten til utsatt eksamen ved sykdom. Nå må fakultetet kutte i opptaket.

Tora Aasland ble konfrontert med universitetenes økonomiske situasjon av Aftenposten tidligere i vår. Svaret hennes var at hun ikke forstår hvordan økonomien kan være presset. Høyre forstår at mindre penger inn i sektoren betyr mindre kunnskap ut.

Vi går inn for en styrking av studiefinansieringen ved å øke studiestøtten til 11 måneder, øke stipendandelen og inntektsgrensen, og øke støtten til utenlandsstudenter. Men Høyres viktigste utdanningspolitiske sak er å gjøre institusjonene i stand til å tilby oss studenter den utdanningen vi fortjener.

Høyres alternative budsjetter de siste fire år har vist at man er villig til å satse, og gjennom stortingsprogrammet forplikter Høyre seg til en betydelig opprusting av utdanningsinstitusjonene. Det koster mer enn enkelte partier er villige til å spandere, men det er avgjørende for studentene og for Norge som kunnskapsnasjon.