Ikke skolepenger

I Universitas 15.02 refererer Eivind Vad Petersson til min rapport for Civita, og sier at jeg vil innføre skolepenger for norske studenter. Det er ikke riktig. Tvert imot framhever jeg fordelen ved at alle i Norge har mulighet til å ta et høyere studium, uavhengig av økonomi.

Derimot er jeg kritisk til at en skal kunne ta et studium uavhengig av bakgrunn og innsats. Derfor vil jeg innføre karakterkrav til generell studiekompetanse. Som et utgangspunkt har jeg foreslått snitt på 3,5 eller bedre. I tillegg mener jeg hver organisasjon må kunne kreve minst 4 i sentrale fag for studiet. Slik vil vi kunne sikre at alle studentene har den nødvendige bakgrunnskunnskap før de begynner. I tillegg bør vi tilby opptaksprøver som et alternativ, slik at eldre søkere ikke må ta opp igjen fag for å bli akseptert.

For å få full innsats i studiet har jeg foreslått å gradere gradene: Har du et snitt på A, får du en Bachelor klasse A. Har du snitt under C, får du ingen grad, kun karakterutskrift. Slik kan vi heve nivået på norsk høyere utdanning. En forutsetning er at vi igjen får heltidsstudenter. Derfor må studiefinansieringen bedres. Med hardere opptakskrav vil vi også få færre studenter, slik at dette kan gjøres uten altfor store kostnader.

Taperne i dagens system er studentene, enten de har svak eller god bakgrunn. De med svak bakgrunn blir ofte «lurt» til å søke på studier med skjulte opptakskrav. På sivilingeniørstudiet på NTNU stryker 80 prosent av de som kommer inn med karakteren 2 i 3MX alt i første semester. Da er det bedre å synliggjøre kravet om matematikk-kunnskaper. Men de gode studentene taper også. I dag kan de risikere å komme på gruppe med studenter som ikke er der, eller som mangler basiskunnskaper i faget. Det er også nærliggende å tro at nivået på studiet synker med svakere studenter. Det er ikke lett å akseptere høye strykprosenter, når institusjonene mangler søkere i utgangspunktet. Overkapasitet og stykkprisfinansiering fører gjerne til kvalitetssenking.

I verste fall kan en risikere å ikke få jobb når en kommer ut. Renommeet til et studium tar lang tid å bygge opp, men kan brytes ned på noen få år. Om bedriften er misfornøyd med en de ansatte fra din institusjon i fjor, er det ikke sikkert de ansetter deg. Derfor er det ikke så underlig at professoren som gikk ut og fortalte at han var «lei late og svake studenter» kun har fått positiv respons fra studentene.

(Innlegget er noe forkortet.)