Vil ikke fire (!) på mattekravet

Karakteren 4 er «middels måloppnåelse». Er det urimelig å forvente middels matematikkforståelse fra fremtidens lærere? Vi burde ha større ambisjoner! Målet må være å bli bedre enn middelmådig i alle fag, derfor vil Norsk Lektorlag ha strenge opptakskrav til all lærerutdanning. Skal vi klare å heve kunnskapsnivået i Norge, og status og lønn for læreryrket, må lærerne levere. Bare det beste bør være godt nok for «unga våre».

Norske skoleelever har i beste fall middelmådige matteferdigheter. For bare et par år siden fikk fire av ti 10-klassinger karakteren 1 eller 2 på matematikkeksamen. Lærerutdanningene er ett av de viktigste virkemidlene for å løfte elevene. Kvaliteten på lærerne er avgjørende for gode elevresultater, en faglig sterk lærer gir kunnskapsgrunnlag som motiverer elevene for krevende studie- og yrkesvalg.

I barneskolen, der allmennlærerne råder, mangler en av fem mattelærere studiepoeng i faget. Vi klarer ikke å sikre elevenes grunnleggende ferdigheter gjennom «tidlig innsats» uten faglig kompetente lærere. Derfor er firerkravet i matte helt nødvendig.

Som grunnskolelærer skal du undervise i samfunnsfag, kunst og håndverk og naturfag, da må du ha basiskunnskap om brøk, prosent, statistikk og geometri. Kravet gjelder bare om du valgte praktisk matematikk, den enkleste fagvarianten, som langt på vei repeterer ungdomsskolepensum. Da er det ikke for mye å forlange middels måloppnåelse.

Det er kortsiktig og gal tenkning å ikke ønske at fremtidens lærere skal bli bedre enn i dag. Det var motstand da treerkravet i norsk og matematikk ble innført også, men rekrutteringen til læreryrket har økt. Lærerstudentenes karaktersnitt har gått opp, og forskning fra NIFU påviser sammenheng mellom inntakskarakterer, gjennomføringsgrad og sluttkarakter. Og det beste av alt: Lærerne får jobb etter endt studium.