Svartmaling av jusstudiet

Universitas’ artikkel av 22.08 gir et misvisende bilde av miljøet på jusstudiet. Fremstillingen av karakterpresset er det mye sant i, men jusstudentene portretteres som en parodi på seg selv.

Det skal ikke stikkes under en stol at det er mer karakterpress på jusstudiet enn det er på mange andre studier, slik det også fremgår av studien det vises til.

Det kan være mange grunner til det. For det første er det høyt snitt for å komme inn. For det andre blir vi på alle sponsede forelesninger minnet om hvilke karakterer vi trenger for å bli vurdert av advokatfirmaene.

Noe av karakterpresset har kanskje å gjøre med studentenes forventninger. Akkurat som statsviterne etter hvert finner ut at det ikke er plass til alle på Aspirantkurset og litteraturstudentene finner ut at det ikke er så lett å bli forfattere oppdager juristene at man ikke bare kan spasere rett inn i Lovavdelingen etter endt studium. Dette kan bøtes på ved at fakultetet er mer bevisst på å informere juristene om hva som venter i arbeidslivet – 89% av jusstudentene får tross alt relevant jobb etter endte studier.

Det som spriker i Universitas’ artikkel og som mangler bevisføring er fremstillingen av jusstudentene som sleipinger som holder kunnskapen for seg selv, tyr til juks for å få en fordel på eksamen, fryser ut medstudenter som ikke klarer brasene og som jakter ned jusstudenter med «stamtavle». Dokumentasjonen på dette er basert på tredjehåndsrykter, men blir framstilt som vanlig adferd «studentene imellom». Dette er en parodi på jusstudentene. Etter to år på jussen har jeg og bekjente fortsatt til gode å møte noen slike. Tvert i mot har jeg truffet over gjennomsnittet engasjerte og faginteresserte studenter som gir råd og tips til de som ikke klarer seg på eksamen. Dermed ender vi dermed opp med spørsmålet: kjenner jeg flere jusstudenter enn Universitas? Uvisst, men avisen burde ha bedre grunnlag for å henge ut en gruppe studenter i offentligheten og konstatere at det er en «ukultur på jussen».