Takk, Andreas Slettholm!

I forrige ukes nummer av Universitas får jeg takk fra debattredaktør Andreas Slettholm for innføringen av ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov for personer med nedsatt funksjonsevne. Takken returnerer jeg, men uten ironi. Til det er diskusjonen Andreas Slettholm tar opp, altfor viktig.

Først og fremst er det gledelig at mange personer med nedsatt funksjonsevne studerer ved universiteter og høyskoler over hele landet, også ved Universitetet i Oslo. Regjeringen ønsker nettopp at flere personer med nedsatt funksjonsevne skal ta høyere utdanning. Vi ønsker derfor at arbeidet med økt tilgjengelighet og universell utforming skal ha høy prioritet.

Den rød-grønne regjeringen har nylig lagt fram en ny plan- og bygningslov som skjerper kravene til universell utforming. I forslaget som nå ligger i Stortinget, har vi foreslått en forskriftshjemmel for å oppgradere utvalgte bygningskategorier etter nærmere angitte tidsfrister. Det vil for eksempel kunne gjelde undervisningsbygg over hele landet. Med krisepakken(e) har også kommunene fått en unik mulighet til å oppgradere skolene sine slik at det er bygg som alle kan bruke.

Nå er det dessverre ikke slik at staten – ved et trylleslag – kan gjøre undervisningsbygg tilgjengelig for alle. Det vil nødvendigvis måtte ta litt tid. Men det er heller ikke slik at høyskoler og universiteter skal måtte vente i 30-50 år før det skjer noe. I mange år har vi arbeidet for å sikre god tilgjengelighet til alle deler av utdanningssystemet. Dette arbeidet skal videreføres. Statsbygg oppgraderer nå systematisk alle bygningene de har ansvar for, og dette støtter den rød-grønne regjeringen opp om. Vi har blant annet etablert en egen nasjonal pådriverenhet for å fremme universell utforming ved universiteter og høyskoler. Universitetet i Oslo har et nært samarbeid med denne pådriverenheten.

Den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven er virksom. Det har vi sett allerede de siste, få ukene den har vært i funksjon. Det er den sterkeste loven i Norden når det gjelder å sikre likestilling for personer med nedsatt funksjonsevne. I tillegg stiller den nye loven krav om universell utforming, ikke bare tilgjengelighet. Det er et kvalitetsnivå som ligger høyere enn det som for eksempel kreves i den amerikanske ikke-diskrimineringslovgivningen for personer med nedsatt funksjonsevne. Den amerikanske loven refereres ofte til som et forbilde, men på dette punktet er vår sterkere og bygger mer opp om likestilling.

Det er en stor nasjonal reform å gjøre samfunnet universelt utformet. Regjeringen har nå fokus på hvordan vi skal gjennomføre denne loven slik at både bygninger, transport, utearealer, IKT og andre viktige deler av omgivelsene blir oppgradert. Samtidig skal vi sikre at alt som bygges nytt blir uten hindringer. Våren 2009 legger Regjeringen fram en ny handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet. 16 departementer samarbeider om denne planen som vil presentere hele bredden av tiltak som settes inn i årene framover. Jeg kan forsikre at regjeringen tar loven på største alvor.