Nekrolog: Seminarer R.I.P.

Seminarundervisningen på innføringsemnene i statsvitenskap ble endelig vedtatt drept av instituttets styre tidligere denne uken. I stedet for seminarundervisning står nå emnelærere fritt til å utforme «alternative opplegg» for studentene. Problemet er bare at disse oppleggene må gjennomføres på 1/6 av det timeantallet som før var satt til disposisjon. Det sier seg selv at et opplegg som koster over en million færre undervisningskroner ikke vil kunne levere de samme varene.

Gjennom tapet av seminarene står Institutt for statsvitenskap i fare for å begrense den faglige identiteten, redusere utbyttet av undervisningen og svekke den kritiske dannelsen til studentene. Seminarene sto igjen som en av de positive effektene av kvalitetsreformen. Undervisningen sikret bred deltagelse gjennom obligatoriske aktiviteter og ga flere studenter mulighet til å prestere faglig. Over 300 studenter ga i løpet av kort tid støtte til at seminarene skulle beholdes. Selv om mange har klaget over at seminarene har hatt varierende kvalitet, er ikke dette et argument for å kutte undervisningen. Det er et argument for å forbedre.

De økonomiske rammene universitetet generelt, og statsvitenskap spesielt, må forholde seg til er uten tvil for trange til å leve med på lang sikt. Denne situasjonen har studentene under hele prosessen hatt forståelse for og forholdt seg til. Det Fagutvalget reagerer på er Instituttets manglende vilje til å ta studentene på alvor. Instituttet ønsket først å kutte seminarundervisningen på innføringsnivå med et pennestrøk i styret, begrunnet med lite overbevisende datamateriale. Studentenes engasjement førte til at prosessen formelt ble tatt mer på alvor, men vi fikk ikke gehør for alternative forslag. Dette til tross for at Fagutvalgets timeanslag liknet på det forslaget Instituttet selv opererte med.

Studentene fikk gjennomslag i Programrådet for at seminarundervisningen skulle beholdes, men gjennomføres på en måte som ikke kostet like mye. I Instituttstyret ble dette tatt «til etterretning», men til tross for dette det ble avgjort å kutte mer enn i det opprinnelige forslaget. Her har altså studentene ikke fått noe i bytte mot sin konstruktive linje overfor instituttet.

Så kan man lure på hvor smertegrensen går. Det er liten tvil om at kravet til stram budsjettstyring går på bekostning av undervisningskvaliteten. Nå er undervisningstilbudet til førsteårsstudentene halvert. Med den manglende evnen til å vurdere andre forslag enn sine egne, ser vi at kampen for en utdanning med gode pedagogiske tilbud til studentene må tas på et høyere nivå. For å snu den negative utviklingen i utdanningstilbudet vi ser på en rekke fag, må det tas grep sentralt.