Den tidløse samfunnsvitenskapen
De fleste akademikere jeg møter omtaler sitt eget fagområde som det viktigste i verden. Molekylærbiologene studerer for eksempel vårt arvemateriale, «livets nøkkel», mens filosofene sysler med «de evige spørsmål». Om molekylærbiologi eller filosofi er det viktigste er ikke jeg i stand til å vurdere, da jeg som samfunnsøkonomistudent bare undersøker det som gir biologen mat å spise, filosofen en arbeidsplass og de begge et samfunn å leve i.
De to siste ukene har det gått en debatt mellom professor Mehlum og undertegnede om hvordan man underviser i samfunnsøkonomi på universitetet. Den som har fulgt med ser at vi er enige om det sentrale: Økonomisk institutt må gi faget et sterkere historisk perspektiv. I motsetning til atomfysikerne nærmer ikke økonomene seg en eller annen uforanderlig innsikt, de utarbeider i stedet praktiske tilpasninger til det økonomiske liv, et liv som er i stadig endring. Jeg etterlyser et eget emne i samfunnsøkonomiens idéhistorie slik at man kan spore endringene i hvilke problemer som tas opp, og hvordan de blir tatt opp. Et slikt fag hadde man inntil instituttet la det ned. Jeg skulle også ønske at pensumet i de øvrige fagene bød på mer historisk problematisering i stedet for å bare levere formlene.
I motsetning til kyklopene ser jeg på begge øyne og innser at problemet er sammensatt og til en viss grad utenfor instituttets kontroll. For eksempel må alle bachelor- og profesjonsstudenter gjennom 20 studiepoeng med matematikk i løpet av andre semester. Dette er i hovedsak videregående skole-matte, og ville i enkelte land ha vært tilbakelagt på ungdomsskolen. Mye tid hadde blitt frigjort hvis utdanningssystemet forøvrig hadde gjort jobben sin og instituttet simpelthen kunne forutsatt at disse kunnskapene lå inne.
Gitt dette forbeholdet har instituttet likevel rom til å manøvrere. Debatten om undervisningen i samfunnsøkonomi har gått i flere runder over flere år, og jeg krysser fingrene for at instituttet legger seg kritikken på minne. Da vil jeg kanskje som ferdigutdannet samfunnsøkonom kunne holde hodet hevet i møte med alskens DNA- og Descartes-eksperter.