Velferd, ikke støtte til rike onkler

Politikk og samarbeidsansvarlig ved SBIO, Mats Kirkbirkeland, tar i Universitas 24. oktober til orde for en revidering av Velferdstingets (VT) tildelinger. Endringsiveren er tuftet på ett eneste argument: At søkere som sparer opp egenkapital til hardere tider kan bli straffet av tillitsvalgte som har et kortsiktig perspektiv. Det er lett å ha sympati for intensjonen bak forslaget, men det er grunn til å både hegne om og videreutvikle dagens behovsprøvde modell. Brukes den på rett måte vil vi få mer studentvelferd for pengene.

Velferdstinget deler årlig ut rundt 14 millioner kroner på ett eneste møte som går til studentvelferd. Her får Universitas, Radio Nova, Kulturstyret og studentdemokratiene på utdanningsinstitusjonene hundretusener av kroner. Det kan gå fort i svingene på disse møtene og Arbeidsutvalget har stor dagsordenmakt. Det kan derfor være fristende å se seg om etter en mindre skjønnsavhengig tildelingsmodell.

Et eksempel på en slik modell kunne vært å tildele midler etter et mer objektivt kriterium, som for eksempel antall studenter på utdanningsinstitusjonen søkeren representerer. Men når målet er å få så mye studentvelferd per krone bør antallet studenter søkeren treffer med sitt tilbud, samt om tilbudet er avhengig av tildelingen, være de overordnede kriteriene. Studentenes penger bør gå til studentvelferd, framfor til å øke størrelsen på bankkontoen til studentorganisasjonene.

Problemet i dag er snarere at Velferdstinget ikke går langt nok i å behovsprøve tildelingene. Hvert år tildeles midler til søkere som har over en million kroner i egenkapital. Hadde midlene heller blitt gitt til noen som faktisk behøver dem, ville det blitt mer studentvelferd for pengene.

En oppfordring til Velferdstingsrepresentantene før tildelingsmøtet i dag, onsdag 31. oktober, er at de framfor å forsøke å gi litt til alle, prioriterer de søkerne som gir mest studentvelferd for pengene. Godt møte!