En hodeløs musikerutdanning?
- Ett av hovedmålene til NMH er å styrke studentenes evne til selvstendig og kritisk refleksjon.
Under overskriften «Harmonisk demokrati ved Musikkhøgskolen?» har Jon Harthug uttrykt bekymring for at Norges musikkhøgskole (NMH) ser ut til å være «en strømlinjeformet, konfliktfri institusjon preget av lydighet og konformitet», og at dette kan bruken av mester-svenn-undervisning: »…svennen lærer håndverket ved å etterlikne mesteren», noe som skaper konservatisme». Harthug konkluderer med at der er «fullt mulig å fullføre en høyere utdanning som musiker uten å ha tenkt en eneste tanke om sitt forhold til faget, fagets forhold til verden, og hvordan alt henger sammen med alt annet.»
Harthug har opplagt et poeng: Det er helt klart konserverende elementer i en mesterlæretradisjon, hvor håndverket må læres «fra hånd til hånd», og dette må kompenseres og motvirkes. Vi må selvsagt utdanne musikere som reflekterer over det de holder på med, hvordan skal de ellers kunne forvalte og fornye sitt fag? Hvordan skal de ellers kunne bidra inn mot et stadig mer komplekst og foranderlig samfunn?
Det er ikke uten grunn at ett av hovedmålene i Norges musikkhøgskoles strategiske plan 2008-2013 er å «styrke studentenes evne til selvstendig og kritisk refleksjon i forhold til fag, yrke og samfunn.» Vi har med andre ord en målsetting om å bli dyktigere til å stimulere og utfordre studentene til å bli reflekterte i sitt forhold til faget og dette fagets forholdt til det samfunnet vi er en del av. Det er samtidig all grunn til å korrigere inntrykket Harthug skaper om at det bare er noen få enkeltfag som bidrar med reflekterende innfallsvinkler og at resten heller gjør det motsatte. NMH er en vitenskapelig høgskole, ikke en yrkesskole, og kritisk refleksjon utgjør derfor et integrert perspektiv i all faglig virksomhet, inklusive undervisningen. Både NMHs studieplaner og forskning omkring selve undervisningen gir belegg for at virkeligheten er langt mer nyansert enn det Harthug hevder. Vi er likevel enige i at det er en sentral utfordring å sikre den kritiske refleksjonen gode vekstvilkår, ikke minst innenfor utdanninger hvor mesterlæretradisjonen har en sentral plass.