Jeg vet om et bedre sted

Publisert

Hva med et universitet der du får noe igjen for å lage en dundrende bra fremføring på en gruppetime? Hva med en gruppelærer som bryr seg om hvorvidt oppgaven du leverer er glitrende genial eller bare «bestått»? Hva med et universitetsmiljø som oppmuntrer deg til å nå lenger, tenke mer og prestere bedre?

Jeg merker at det er en gjennomgående og underlig egenskap ved Universitetet, at tross i det uttalte mål om å bli kvalitetsmessig bedre, belønnes ikke engasjerte studenter. Det er et tema i Universitetets struktur, hvertfall på lavere nivå, at studenter ikke skal prestere utover det strengt nødvendige. Hvorfor blir man ikke belønnet for å jobbe hardt med oppgaver, men kun for å sørge for at de akkurat er gode nok til å bestå? Hvordan har det seg at man ikke får noe for å fordype seg i pensums avkroker, men at man klarer seg utmerket ved å kun lese de mest eksamensrelevante deler av pensum? Hadde ikke det hele vært bedre om man enkelte ganger ble utfordret til å våge seg utenom pensums grenser og se faget fra andre ståsteder?

Til min fortvilelse later det til at enhetsskolens dystre og utdaterte likhetspåtvingelse har forgiftet også universitetet

Til min fortvilelse later det til at enhetsskolens dystre og utdaterte likhetspåtvingelse har forgiftet også Universitetet. Eller er det janteloven? Noe har hvertfall sneket seg inn i et ellers så herlig kunnskapstempel; noe har gjort oss til en enorm mengde mennesker som ikke lar oss drive oppover og fremover, men som vet at man kan flyte gjennom Universitetet uten å bry seg videre om faget. Og, enda verre, som ikke later til å ønske at de som vil og kan skal få lov til å gi litt mer.

Kanskje er jeg naiv som tror det finnes rom for å tillate dyktige folk å bli dyktigere, men jeg synes jeg øyner et bedre universitet i horisonten. Jeg håper det blir rom til både de som trenger ekstra hjelp for å komme seg gjennom fagene og til de som trenger ekstra hjelp for å tørre å strekke seg videre. Kanskje en dag, om du har skrevet noe riktig vakkert, en professor tar deg i hånda og sier: «Den var god! Jeg kan hjelpe deg å publisere den!» Eller kanskje de ivrigste blir invitert med på et fagseminar eller en kongress? Det finnes visst en strategisk plan som skal gjøre Universitetet vårt til et kvalitetsuniversitet, et universitet som kan konkurrere med de beste. Den må starte med studentene, og den må starte her og nå.

Powered by Labrador CMS