Problemet er ikke nytt

Professor Watten ved Høgskolen i Lillehammer kritiserte i Universitas 2. september opptaksordningen ved profesjonsstudiet i psykologi i Oslo. Fra og med 2007 skjer opptaket via Samordna opptak (SO), og ikke lenger på grunnlag av årsenheten i psykologi, som blant annet tilbys av Høgskolen i Lillehammer. Noe av bakgrunnen for endringen var at årsenheter ved ulike læresteder hadde svært ulikt innhold. Det var ingen garanti for at studentene hadde lært det samme, og første år på profesjonsstudiet måtte derfor delvis gjenta årsstudiet for å sikre likt kunnskapsgrunnlag. På denne bakgrunn var en hovedmålsetting med endring av opptaket å skape et sammenhengende studieløp på seks år på universitetsnivå.

Det er ikke riktig, som Watten skriver, at profesjonsstudentenes første år er identisk med årsstudiet. Selv om noe forelesningsbasert undervisning er felles, har profesjonsstudentene fra første dag særskilte seminaremner (ferdighetsopplæring, etikk) som forbereder dem på rollen som profesjonell behandler.

Er det de «flinke kvinnene» med toppkarakterer fra videregående som nå kommer inn på psykologi? Det var klar sammenheng mellom karakterer fra videregående og opptak til profesjonsstudiet også tidligere. At vi rekrutterer de flinke er således ikke noe nytt. Når det gjelder kvinneandelen deler jeg Wattens bekymring. Problemet er imidlertid ikke nytt og ikke spesifikt for psykologi i Oslo. Den skjeve kjønnsrekrutteringen tas imidlertid nå på alvor og tiltak vurderes.

SO innebærer imidlertid opptak også ut fra tilleggspoeng, og det er ikke bare de «erfaringssmale duksene» som kommer inn. Erfaringen fra Oslo er at vi har et like stort mangfold blant studentene som før, med yrkesliv (som sykepleiere, fysioterapeuter, politi) og livserfaring bak seg, mange godt voksne. Når det gjelder bekymring om frafall, har vi nå data fra fem semestre. Ingenting tyder på større frafall enn med gammel ordning.

Også med årsenhet som opptaksgrunnlag var konkurransen knivskarp. Resultatet var at de fleste tok eksamener om igjen. Mange tok årsenheten tre ganger – en sløsing med ressurser og ikke nødvendigvis en garanti for å rekruttere de beste. Ingen opptaksordning kan garantere full rettferdighet. Å snakke om «krenking av studieretter» synes imidlertid dramatisk. Det er ingen menneskerett å komme inn på et profesjonsstudium.