Hovedproblemet består

Instituttbestyrer Siri Gullestad ved Psykologisk institutt UiO har svart på min kronikk i Universitas 2. september vedrørende uheldige sider ved de nye opptaksreglene for profesjonsstudiet i psykologi. Det krever noen kommentarer.

Ulikt innhold ved de ulike årsenheter var en hovedårsak til opptaksendring ifølge Gullestad. Dette er nytt og er ikke anført som grunn i universitetsstyrets vedtak. Det er også litt underlig siden det nasjonale fagrådet i sin tid laget kunnskapsstandard for landets årsenheter for å sikre noenlunde likt innhold. Fagrådet er fortsatt kjent med problemstillingen, men kunne sikkert vært mer aktivt her.

Seminaropplegget som angivelig skal forberede studenten på rollen som profesjonell behandler utgjør en marginal forskjell i opplegget. Hovedemnene Generell psykologi (20 SP), Forskningsmetode 1 (10 SP) og Sosial og personlighetspsykologi (SP 10) har samme forelesninger, samme pensum og læringskrav. Samt den samme vurderingsformen, skriftlig eksamen, men ulik karakterskala: bestått/ ikke bestått for profesjonsstudentene, A-F skalaen for årsstudentene. Forunderlig. For øvrig, burde ikke studentene ha noe faglig basalkunnskap før de forberedes på en behandlerrolle? For de som skal bli forskere er det jo lite relevant. Etter årsstudiet vet man litt mer om dette.

Tilleggspoeng gjelder bare for den ene av to opptakskvoter (ordinærkvoten, for primærkvoten gjelder kun VGS-karakterer). Det gis maksimalt 14 poeng (8+4+2) og det er lite når hovedopptaket for 2009 krevde henholdsvis 65.5 og 63.7 poeng (høst og vår). I praksis blir VGS karakterene avgjørende også her.

Det er ingen menneskerett å komme inn på profesjonsstudiet sier Gullestad. Helt enig. Ikke skal det være lett heller, det må stilles høye krav. Mitt hovedpoeng er at de nye opptaksreglene i stedet for årsstudiekarakterer legger hindringer i veien for kvalifiserte studenters studievalg og kan ekskludere potensielt gode kandidater til profesjonsstudiet. Det er problematisk og jeg syns Gullestad tar for lett på dette. Da var det bedre å ta opptaket fra et høyere kompetansenivå enn VGS, eventuelt supplert med intervjuer, tester eller opptaksprøver for å få tak i de mest egnede.

Psykologisk institutt feirer 100 års jubileum i år og har nå over 50 års erfaring med at tidligere opptaksordning har gitt gode kliniske psykologer og forskere. Hvorfor endre noe som har vært en stor suksess?