Like muligheter for B-mennesker

Universitetet i Oslo bør være fleksibelt nok til at også de av studentene som er såkalte B-mennesker kan ha rammer som gir utbytte for læring og utvikling. Det er grovt sett like mange A- som B-mennesker, og alles ressurser må utnyttes best mulig, spesielt i en slik læringssituasjon som universitetet tilbyr.

Blant annet er det viktig at universitetet som arbeidsplass og institusjon tilbyr muligheter for de med en alternativ arbeidsrytme til dagens. Universitetet bør podcaste alle forelesninger slik at kunnskapen kan tilegnes seinere, gjerne i oppvasken eller på joggetur. Samtidig bør studenter ha innflytelse på eksamenstidspunkt, obligatorisk undervisning må brukes minst mulig, og lesesalene må være døgnåpne. Det må bli lettere å inngå individuelle avtaler for personer med en B-døgnrytme, og slike fleksible løsninger må ikke begrenses av lover eller fagforeninger.

Jeg tviler ikke på at en slik utvikling i et bredere perspektiv vil redusere trykket på samfunnsstrukturer som veier, kollektivtransport og butikker, og dermed bedre tilbudet for borgerne – hele døgnet – og det vil beviselig føre til samfunnsøkonomiske besparelser. Det er skjedd mye siden industrisamfunnet. Vi lever i et innovasjonssamfunn som ikke krever at alle lenger arbeider til samme tid og etter samme mønster. Teknologien har utvisket mange fysiske grenser for arbeidsplassene, og mange kan arbeide hvor – og når som helst. Ikke minst kan vi gjøre dette her på universitetet. Sier man A, så må man si B.

Det handler mye om å innrette seg slik at det er plass til alle; det er viktig at vi ikke innretter samfunnet etter én bestemt type mennesker, men at vi skaper et samfunn der – for å si det litt uspesifikt – mennesket kommer foran systemet. Man skal heller ikke tro at det er best å være A-menneske eller B-menneske, akkurat som vi ikke skal tro det er bedre å være hvit/svart, homo/hetero eller kvinne/mann. Vi skal gi forskjellige typer mennesker de best mulige betingelser for å løse de oppgavene de er best til. Også B-mennesker. På den måten kan alles ressurser utnyttes best mulig – og det bør vel være et mål?

Samfunnet trenger fleksible studenter, og studentene trenger at vi utvikler en alternativ samfunnsmessig tidsstruktur. Liberal liste vil legge til rette for en døgnrytme som er et alternativ til «tidlig opp og tidlig hjem» på universitetet som studiested og arbeidsplass. Er ikke like muligheter en menneskerett?