Studielånsrente som svir

Praktikantordningene i Utenriksdepartementet og i de ulike FN-organisasjonene er populære blant studenter som ønsker seg studierelevant arbeidserfaring. Selv om det faglige utbyttet er stort, sitter mange igjen i en forverret økonomisk situasjon etter oppholdet. Dagens regelverk i Lånekassen bidrar til dette.

UD betaler sine praktikanter mellom 4000 og 8000 kr per måned – en sum som sjelden holder til å dekke alle bo- og levekostnader. Mange studenter ser seg derfor nødt til å ta opp lån hos foreldre eller andre i denne perioden, og kan sitte igjen med en gjeld på opptil 60 000 kroner som senere skal tilbakebetales. I denne situasjonen oppleves det som ekstra urettferdig at Lånekassens forskrifter per i dag ikke gir rentefritak på studielånet for perioden man er praktikant. Rentene begynner uten videre å løpe så fort man forlater forelesningssalen – selv om jobben som praktikant er høyst relevant for videre studier.

Lånekassens forskrifter sier at man kan få slettet renter på studielånet hvis man i en tolv måneders periode har vært i arbeid og har tjent under 12 680 kr per mnd. Ettersom praktikantoppholdene som oftest varer fra tre-seks måneder faller denne gruppen utenfor, til tross for at den månedlige inntekten er svært lav. Da jeg selv var praktikant i ti måneder sammenhengende i fjor, først hos UD og så hos FN, var jeg blant de få heldige som satt igjen med null og ikke minus i regnskapet mot slutten. Det var før jeg fikk regning fra Lånekassen. Med studielån fra tre år ved UiO endte jeg på minus 5000 kroner da rentene skulle tilbakebetales. For praktikanter som har studert lengre eller ved dyrere universiteter og dermed har høyere studielån, er det månedlige tapet naturligvis større.

I en rekke andre land, deriblant England, Frankrike og Danmark, regnes slike praktikantopphold som en del av utdannelsen, og gir studentene uttelling både i form av studiepoeng og økonomisk støtte fra staten. Jeg håper norske læresteder og Kunnskapsdepartementet en dag vil anerkjenne verdien av at norske studenter reiser til utlandet og får arbeidserfaring innenfor eget studiefelt, og åpne for at dette kan utgjøre en integrert del av utdannelsen. Før den tid bør Kunnskapsdepartementet i det minste fjerne den ekstra byrden som i dag legges på studenter som, på tross av få insentiver, velger å gjennomføre et praktikantopphold. Alt som trengs er en endring av Lånekassens forskrifter, slik at studentpraktikanter med lav inntekt kan søke om rentefritak for perioden de er i praksis, uavhengig av oppholdets varighet. Kunnskapsdepartementet har fått servert dette forslaget en rekke ganger, senest fra ANSA i en høringsrunde i desember i fjor. Hvor lenge må vi vente før KD tilpasser regelverket?