Tull, tøv og ignoranse fra DKSF

Det har blitt en spesialøvelse for ledere av Den konservative studenterforening (DKSF) å skrive lite velfunderte kronikker til fordel for et mer elitistisk utdanningsvesen, både i ideologisk og økonomisk forstand. Sist ut er Øystein Sundelin, som i Universitas den 20. september akker og oier seg for at det er en gjeng med slubberter som snylter til seg de midlene som skulle gjort det attraktivt for de dyktige å ta høyere utdanning fram til høyere grad. Sundelin vil derfor ta studielånet fra de dårlige studentene og gi til de flinke. Han mener dét er i tråd med Robin Hood sin filosofi. Forstå det den som kan. Jeg vil uansett presisere følgende fakta før debatten tas videre (alle tall er fra 2004-05):

1) Det er langt flere studenter ved norske institusjoner som ikke mottar støtte fra Lånekassen enn det er studenter som ikke avlegger studiepoeng, nemlig 88 582 mot 41 189. Siden jeg mistenker at Sundelin bruker den klassiske «alle hester jeg har sett er hvite, ergo er alle hester hvite»-logikken, som Aristoteles forkasta allerede for et par tusen år siden, betyr dét at det store snylterproblemet han framsetter egentlig godt kan være ubetydelig. Svært mange av dem som ikke avlegger studiepoeng er trolig i permisjon eller fullt arbeid ved siden av studiene.

2) De 81 400,– som utbetales i årlig studiestøtte gis i utgangspunktet som lån. «Snylterne» straffes med 32 560,– hvert år de ikke avlegger studiepoeng, ettersom 40% av støttebeløpet da ikke omgjøres til stipend. Skal man likevel ta disse svina enda litt hardere, er det verste man kan gjøre å avkreve dem renter fra dag én i tillegg. Med dagens satser (3,8 prosent, 4 prosent for enkelhets skyld) utgjør det likevel bare 3256,– per år. Hvis vi forutsetter det verst tenkelige: at alle de som ikke avlegger studiepoeng er parasitter, blir det totalt 134.111.384,–. Det utgjør snaut halvannen prosent av det beløpet Lånekassen årlig utbetaler. Det er ikke akkurat en enorm pengekilde – det er en ganske eksklusiv elite du vil fôre, Sundelin?

3) Man får maksimalt 8 års støtte av Lånekassen, forutsatt at man ikke blir mer enn 1 år forsinka på verken høyere eller lavere grad i henhold til normert studieprogresjon. Dét er definitivt innenfor rimelighetens grenser.

Sett i lys av dette er tiltakene Øystein Sundelin anbefaler ikke bare ubarmhjertige i forhold til de enkeltindividene som ville rammes, men direkte uetiske all den tid de bygger opp under et fiendebilde av snyltere som trolig ikke har rot i virkeligheten. Sundelin framstår heller som sheriffen i Nottingham enn Robin Hood, spør du meg!