Nordmenn har det alt for godt
– Når jeg ser hva mange studenter bruker penger på, kan jeg ikke annet enn å rope varsku.
Jeg må innrømme at som medisinstudent med mer enn fem år igjen av studiene, skulle jeg gjerne sett at stipendandelen økte fra 40 til 50 prosent. Jeg er derimot blitt overbevist om at nordmenn flest, og ikke minst studenter, på mange måter har det alt for godt. Ikke alle studenter har det like godt økonomisk. Likevel er det en løgn å si at studenter er fattige (selv om det hender jeg selv unnskylder meg med dette). Mange studenter kan for eksempel svi av flere hundre kroner, om ikke tusen, på drikkevarer i løpet av en kveld på byen. Jeg kjenner studenter som har brukt mangfoldige tusenlapper av studielånet på dyr sykkel, kjøpt den dyreste mobiltelefonen, eller finansiert sydenturen på tre stjerners hotell med støtte fra Lånekassa. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men det er en gjennomgående trend at studenter lever langt over evne. At stadig flere lever over evne, var en av hovedårsakene til at finanskrisa, som herja i fjor høst, fikk så dramatiske konsekvenser.
At velferdsansvarlig i Norsk Studentunion (NSU) Ingjerd Lindeland tror årsaken til høyere studielån skyldes jobbing ved siden av studiene, og derfor vil øke stipendandelen til 50 prosent, holder rett og slett ikke. Hvis dette bare er noe hun tror, er det et uholdbart argument for å øke stipendandelen. Løsningen på økt forbruk er ikke å gi studenter mer penger å rutte med. Når skal da forbruksøkninga ta slutt?
Studiedirektør ved Institutt for regnskap, revisjon og jus på BI, Dag Jørgen Hveem, må tro om igjen. Å hevde at lånekassas finansiering av studenter ikke er «mulig å leve av», stemmer rett og slett ikke. Jeg har mange studentvenner som lever i aller beste velgående, uten å jobbe, på finansiering fra Lånekassa. Mye av lånet blir brukt på luksusartikler eller andre unødvendigheter.
Jeg høres kanskje ikke ut som en god talsmann for «fattige» studenter, men når jeg ser hva mange studenter bruker penger på, og når jeg tenker på den gjelda de kommer til å få, kan jeg ikke annet enn å rope et varsku. Vi har vent oss til et sykt forbruksnivå som verken vi, samfunnet, eller kloden har råd til. Vi lever i en usikker tid der det økonomiske markedet er svært ustabilt. Tiden er inne for et langt mer nøkternt og klokt forbruk som alle har råd til.