Lommebok og studieprogresjon
Universitas skriver 1. mars om en undersøkelse fra NIFU STEP som hevder at jobb ikke påvirker studieløpet. Her sier Ine Marie Eriksen at det bør kreves en høyere inntektsgrense i forhold til hva studenter kan tjene for ikke å få redusert stipendet. Her er både statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Åge Rosnes og medlem i KUF- komiteen Rolf Reikvam (SV) uenige med Eriksen. Debatten mellom SV og Høyre skal ikke jeg komme inn på her, for Studentenes Landsforbund (StL) mener det ikke er inntektsgrensen som bør være hovedfokuset i tematikken deltidsjobb og studieprogresjon, men studiefinansieringen.
Det er ingen hemmelighet at de fleste studenter ser seg nødt til å ta seg jobb ved siden av studiene for å overleve. Studiestøtten vi har i Norge i dag kan man ikke skryte av. Dagsavisen skriver 7. mars at mange studenter mottar jevnlig med pengestøtte hjemmefra helt til de fyller 25 år. Dette underbygger funn fra StLs egen undersøkelse (Sentio juli 2005), som viser at litt over 40 prosent av studentene sier de regelmessig mottar støtte fra sine foreldre. Samme undersøkelse viser også at nær 2 av 3 studenter jobber ved siden av studiene, og kun 4 prosent sier de gjør det for å få relevant yrkeserfaring. Dette er alarmerende tall fire år etter at Kvalitetsreformen ble innført. Politikere i både posisjon og opposisjon har hele tiden lovet å gjenreise heltidsstudenten. StL ønsker en bedre studiefinansiering, og vil fortsatt jobbe knallhardt for å at politikerne skal innfri løftene sine.
Studenter har ikke flere timer i døgnet enn andre
Studenter har ikke flere timer i døgnet enn andre. Heltidsstudier og mange timer på jobben hver uke vil gå ut over studentenes fritid. Dette vil igjen ramme engasjementet i studentorganisasjonene rundt om på de enkelte studiestedene. Studentparlamenter, studentkroer, studentmedier og andre kulturelle aktiviteter i regi av frivillig engasjement fra tusenvis av studenter blir rammet av at studentene ikke har tid og overskudd til annet enn studier og jobb for å finansiere studiene. Innsatsen studentene legger i frivillig engasjement er også kompetanse og erfaring som kan komme svært godt med senere, og være vel så nyttig som en relevant deltidsjobb.
Et annet perspektiv i denne debatten er studentenes psykososiale helse. De siste årene har det vært flere eksempler på at helsetjenestene hos studentsamskipnadene har hatt en enorm vekst i antall henvendelser. Kravet om studieprogresjon, mye obligatorisk studiearbeid og avhengighet av lønnet arbeid er faktorer som sammen kan gi svaret på hvorfor så mange studenter får en tøff psykisk belastning.
Studietilværelsen er ikke svart/hvit. Det er mange faktorer sammen som gjør at undersøkelser som denne fra NIFU STEP er med å sette feil fokus i debatten omkring studieprogresjon og økonomiske forhold blant studentene. StL mener fokuset bør ligge på å gjenreise heltidsstudenten gjennom en bedret studiestøtte, slik at arbeidspresset reduseres. Å jobbe ved siden av studiet skal være en mulighet, ikke en nødvendighet.