Føydalt skattetyranni er ikke det samme som norsk velferdsstat

Øystein Sundelin forsvarer seg i Universitas 11.10 mot svarinnlegg fra blant andre undertegnede på hans kronikk (20.09) hvor han foreslår å innføre et elitistisk (jo, det er det) finansieringssystem for høyere utdanning som fordeler studielånsmuligheter etter prestasjon – et forslag selv Torbjørn Røe Isaksen, leder for Unge Høyre, avfeide glatt under en debatt om utdanningspolitikk her på Blindern 02.10.06.

I dagens norske samfunn – et postindustrielt samfunn hvor kunnskapsproduksjon står i fokus – kan man ikke se statlig finansiering av høyere utdanning som en byrde. I alle fall ikke når denne finansieringen hovedsakelig hviler seg på rentebasert lån. Det blir det samme som om en papirprodusent skulle se det som en byrde å måtte investere i maskiner for papirfremstilling. Hvordan Sundelin gjentatte ganger kan argumentere for dette, viser et konfliktorientert syn på høyere utdanning. Høyere utdanning er ingen meritokratisk egotripp, men et kollektivt ansvar for kollektiv vinning.

Rekruttering til høyere utdanning er allerede skjevt fordelt. Vil Sundelins forslag bidra til å jevne ut denne skjevheten? Vi vet at en viktig grunn til at unge fra arbeiderklassen stiller seg negativ til høyere utdanning, er motvilje til å sette seg i gjeld. Sundelins forslag vil i tillegg innføre en risiko for å ikke kunne fullføre utdanningen på grunn av reduserte lånemuligheter. Gjeld, uten konkrete resultater å vise til? Kan man ikke anta at arbeiderklassens potensielle studenter vil se dette som økt risiko?

En annen konsekvens av Sundelins forslag er at det nok vil bli umulig å finansiere et liv gjennom studielån uten å studere (et fenomen jeg gjerne vil se dokumentasjon på), men på grunn av normalfordeling vil noen alltid score lavt uansett hvor flinke de er. Disse vil da måtte jobbe enda mer utenom studiene på grunn av redusert finansiering, noe som gir redusert tid til studiene og sannsynligvis enda dårligere prestasjoner. En ren utskvisningsmekanisme. Hvilke studenter vil man da sitte igjen med? Jeg ser verken noe dynamisk eller nytenkende ved dette. Tvert imot!

Slik jeg ser det er den beste måten å heve studentnivået på å sørge for at studenten har råd og tid til å engasjere seg i studiene, samt sørge for at kvalitetsreformens prinsipp om bedre tilbakemelding til studentene underveis i utdanningen følges opp. Start enkelt, start rettferdig!