En leksjon i bank og finans

Vi har fulgt debatten om inntektsavhengig tilbakebetaling av studielån med interesse, og da særlig Unge Høyre-toppen Stefan Heggelunds innlegg i forrige Universitas. Hendig at Heggelund har strukturert sine villfarelser så godt, for da kan vi jo korrigere dem i tur og orden!

Villfarelse nr. 1:

Heggelund synes å tro at når NSU-leder Langerød sier at ordningen skal være frivillig, er frivillighet det eneste kriterium. Langerød mener jo nettopp at tilbakebetalingsrabatten skal være inntektsavhengig, slik stipendet er i dag (hvis Lånekassen for eksempel finner ut at Heggelund tjener over 122 247 kroner i år blir stipendet hans omgjort til lån).

Villfarelse nr. 2:

Heggelund mener at når Lånekassen registrerte sviktende interesse for ordningen i 2001 var det fordi det ikke var behov for den. Vi mener at selv om man markedsfører et tilbud dårlig, trenger ikke det å bety at det ikke er behov for det! En rask kikk på Statistisk sentralbyrås (SSB) statistikker viser tvert i mot at antallet studenter med foreldre uten høyere utdannelse økte fra 1995 til 2001, mens antallet falt fra 2001 til i dag. Folk med arbeiderklassebakgrunn trenger altså incentiver til å utdanne seg. En inntektsavhengig tilbakebetalingsrabatt vil senke terskelen for arbeiderklassebarn til å utdanne seg. Hvem vet, kanskje de blir dannede Høyre-velgere?

Villfarelse nr. 3:

Heggelund er bekymret for at gunstigere tilbakebetalingsordninger vil få flere «til å låne over evne». Men uansett tilbakebetaling kan man jo ikke låne mer enn 82 900 kroner i året i maks åtte år!

Villfarelse nr. 4:

Heggelund mener at Lånekassen er en helt vanlig bank og at et lån fra Lånekassen er et helt vanlig lån. Feil! Det er en grunn til at man tar opp studielånet i Lånekassen og ikke i Sparebank 1, og at dette lånet ikke påløper markedsrente. Har Unge Høyre virkelig en så stakkarslig næringspolitikk at de ikke ser den samfunnsøkonomiske betydningen av et høyt utdanningsnivå? Og at utdanningsnivået avhenger av incentivene?

Vi skal ikke her gå i detalj for hvordan ordningen bør utformes, men tallene fra SSB viser at det finnes et reelt behov for tiltak som kan senke terskelen for å studere, og vi vil derfor ønske ordningen hjertelig velkommen.