Innfør studieavgift for utenlandsstudenter

Senterpartiets programkomité har foreslått å innføre studieavgift for utenlandsstudenter i norsk høyere utdanning. Dette skyldes at Norge nå nesten er alene om å ha denne ordningen for et ubegrenset antall studenter fra hele verden.

I seg selv er dette en fin ordning som mange land har hatt fram til nylig. Dessverre har øvrige land, med unntak av Tyskland, nå innført skolepenger for land som krever skolepenger av egne studenter. Det vil si at det stort sett er frie studier innen EU, men studieavgift for land utenfor EU.

Veksten i antall utenlandske studenter er høy i Norge og utgjør nå over 25 000 studenter, opp fra 10 000 for ti år siden. Dette er en kostbar ordning. I snitt koster en norsk studieplass nær 200 000 kroner. Kostnaden på utenlandsstudier er da nær 5 milliarder kroner i studiekostnad. Dette tilsvarer cirka 13 prosent av det totale budsjett for universiteter og høyskoler.

Videre gjør dagens praktisering av regelverket rundt studentboliger, hvor utenlandsstudenter har høy prioritert, at om lag 40 prosent av studentboligene i Oslo prioriteres til utenlandsstudenter gjennom året, opp mot 70 prosent av nytildelingene. Det er en høy andel i et presset boligmarked. Antall utenlandsstudenter har steget med om lag 2 000 årlig de siste år, om lag samme tall som det årlige antall nye hybler myndighetene har planer om. Det betyr at det tar svært lang tid før økningen i hybelbygging vil avhjelpe det store og økende behovet. Videre viste en studie i 2014 at 57 prosent av de utenlandske studentene oppgir at det at utdanningen er gratis var en grunn til at de valgte å studere i Norge (SIU).

Det er helt nødvendig å bringe norske ordninger på linje med landene rundt, slik Danmark innførte studieavgift for utlendinger i 2006, Sverige i 2011 og Finland i 2016. Men dette bør kombineres med å innføre kvoter for land i Sør som en kompensasjon som bidrag til kompetanseutvikling. Dette vil være å bringe norske ordninger på linje med den øvrige verden som en følge av at tilsvarende ordninger er avviklet i land rundt. Slik sikrer vi legitimiteten til bevilgninger til høyskoler og utdanning framover og tar vare på gratisprinsippet ved å hindre overbelastning av systemet.