Kravene må stilles

Første januar 2011 blir Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) slått sammen med Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS). Dette er en sammenslåing som er vedtatt og som vil bli gjennomført. Derfor reagerer vi når vi ser at Fredrik Refsnes uttaler til Universitas at [«Vi er selvstendige frem til sammenslåingen gjennomføres og tar egne vurderinger og beslutninger frem til det. Det er et spørsmål vi først og fremst tar stilling til når den tid kommer»](1)

Så enkelt mener ikke vi i Venstrealliansen og Velferdstinget at det er. De vedtakene som blir fattet i OAS eller SiO i dag, må den nye organisasjonen gjennomføre. Spesielt gjelder det spørsmål knyttet til ny studentboligutvikling. Boligene vil ikke bli bygget før lenge etter sammenslåingen.

De to ledelsene i studentsamskipnadene har en dialog og et godt samarbeid, de er ikke to helt uavhengige organisasjoner. De sluttet de å være da de vedtok å slå seg sammen. SiO er studentstyrt: studentrepresentantene velges av Velferdstinget og kan kalles tilbake av det samme tinget. Når Velferdstinget reagerer på at OAS kjøper Hausmania, så må Fredrik Refsnes legge press på OAS. Deres problemer nå blir våre problemer i fremtiden. Venstrealliansen vil klart si ifra at å bygge boliger i Hauskvartalet er å bite på kroken for kommunens taktikk om å sette svake grupper opp mot hverandre. Vi er enig med Alf Butenschøn Skre, kommunens gave av Hauskvartalet til studentboliger er et alibi for å bli kvitt Hausmania, ikke en støtte til studentboliger. Det finnes andre tomter kommunen kunne ha gitt studentene hvis de ville være gavmilde.

Fredrik Refsnes og hovedstyret i SiO legger lokk på all debatt om hva OAS tillater seg av handlinger. Dette på tross av at de samme menneskene sier at de ønsker innspill til prosessen. Refsnes fremhever at samskipnadene er i ferd med å slå seg sammen, og har gjort det klart at det vil bli en realitet. Samtidig vil han ikke kreve noe av de beslutningene OAS tar som vil påvirke oss i fremtiden. Da gir han ifra seg alle virkemidler han har til å påvirke viktige spørsmål i den sammenslåtte samskipnadens fremtid. Han har bundet seg til samarbeidet, men har likevel ingen kontroll over samarbeidspartneren. Dette er ikke hans valg å ta alene. Idet Velferdstinget vil legge press på OAS, så er det hans oppgave å følge opp de ønskene. SiO er storebror i forhold til OAS, det er OAS som har mest å vinne på en sammenslåing. Å ikke utøve press i dette spørsmålet er et hån mot det demokratiet som skal styre SiO.

Venstrealliansen vil ha en sammenslåing, men vi vil ha muligheter til å påvirke hvordan den nye samskipnaden skal bli, og hvilke retningslinjer som legges til grunn. Når sammenslåingen er et faktum, har OAS’ kjøp av Hauskvartalet betydning for satsninger i den nye samskipnaden. Vi vil ikke at disse boligene skal være starten for vår nye samskipnad. Vi vil at samskipnadene skal fortsette å legge press på Oslo kommune for å få billige tomter. Det er mange å ta av.

Venstrealliansen mener at studentsamskipnaden fortsatt skal være demokratisk, og studentstyrt. Prioriteringene for den nye studentsamskipnaden blir lagt i dag, og den prioriteringen vil vi være med på å bestemme.