Kjellerdasser og klimakamp
"Neste uke åpner studentvalget, og da kommer sju lister til å kjempe om å få representere deg," skriver Jørgen Hammer Skogan i dette innlegget.
Ved Universitetet i Oslo er vi heldige som har et levende demokrati. Ansatte og studenter er med på å bestemme hvordan universitetet skal styres. Rektor er valgt, og studentene velger representanter som kjemper for dem i møte med rektor og i Universitetsstyret, lokalt på fakultetene, instituttene og programmene. Alle disse går til valg på prioriteringer og hjertesaker, og sitter på velgernes tillit. Politikken studentene kjemper for, blir ofte til virkelighet.
Les også: "Er studentengasjementet dødt?"
Det er ingen selvfølge, og utfordringene er mange. Tendensen til markedstenkning i universitetssektoren øker, og valgordninger erstattes med ansettelser. Globalt er demokratiet som styreform under press. Pandemien har også gitt synkende oppslutning i studentvalgene ved norske universiteter. Det er ikke alltid like åpenbart hvorfor studentdemokratiet er viktig og utgjør en forskjell for studiehverdagen, og to år med sterkt redusert fysisk tilstedeværelse har ikke gjort det enklere.
Politikken studentene kjemper for, blir ofte til virkelighet.
UiO er imidlertid tydelig preget av studentstemmen. Studentengasjementet for dem som er rammet av krigen i Ukraina, har vært med på å styrke UiOs solidaritetsarbeid og arbeid for studentene ved UiO som er rammet. I 2016 krevde representanter i Studentparlamentet at UiO skulle øke dekningen av kjønnsnøytrale toaletter på campus. Det arbeidet er godt i gang. I 2019 kjempet studentene gjennom at UiO skulle ta sitt ansvar i møte med klimakrisa. I år ble klimastrategien vedtatt, og noen tiltak er man i gang med. Det er takket være studentene at klimaarbeidet er blitt en prioritering ved UiO. Noe av det viktigste arbeidet vi gjør, er gjennom omfattende og tidkrevende prosesser.
Ingen sak er for stor eller for liten til at studentdemokratiet bør ha en mening om den. For min egen del var det dodørene i kjelleren på Eilert Sundts hus som sparket i gang engasjementet. Det er en skam at de slår innover, og en skam at jeg etter snart tre år i Studentparlamentet fortsatt ikke kan vise til fullt gjennomslag på området.
Neste uke åpner studentvalget, og da kommer sju lister til å kjempe om å få representere deg. Mitt råd er: Lytt til hva de har å si, spør hva de mener om det du er opptatt av, og stem på dem du mener fortjener tilliten din mest — både for deg selv og for framtidas UiO-studenter.
Les også: "Hvorfor studere ved ett universitet, når du kan studere ved ni?"