Hvorfor er valgoppslutningen vår så lav? Sannheten er at vi ikke vet

Titt og ofte blir vi i Studentparlamentet konfrontert med vår lave oppslutning. Det skjer i alle sammenhenger, særlig under studentvalget, men også når vi mener ting i mediene eller snakker med journalister. Oppslutningen til Studentparlamentet ved UiO har vært på gjennomsnittlig beskjedne 15 prosent de siste ti årene, og før det var den, tro det eller ei, enda lavere.

Les også: «Ingen virkelighetsfjern elite»

Ja, valgoppslutningen i studentparlamentsvalget er lav. Den største misforståelsen vi møter når vi blir konfrontert med dette, er at det antas at vi ikke er enig og heller ikke ønsker å gjøre noe med det. Det vil vi, og vi er enig. Det er også slik at det er noe vi jobber med kontinuerlig. Tenk om Studentparlamentets oppslutning hadde vært 100 prosent, vi hadde hatt enorm innflytelse på universitetet og vært en mye sterkere studentbevegelse enn det vi er i dag.

Det er en del ting vi vet om oppslutningen vår, og så er det en del ting vi ikke vet. Vi vet at oppslutningen som måles hvert år, måles ved antall semesterregistrerte studenter ved UiO ved vårsemesteret. Når man ser for seg studenten som stemmer i studentvalget, ser man for seg en fulltidsstudent som går årsenhet, bachelor eller master og har studiene som hovedvirke. Det er ikke tilfellet for våre 27.000 studenter.

Vi vet at en tredjedel av studentene som semesterregistrerer seg ved UiO, ikke tar fag i det hele tatt, noen studenter er enkeltemnestudenter, og andre tar tilleggsutdanninger og er egentlig arbeidstakere. Vi vet ikke hvor stor prosentandel av velgerne våre som er heltidsstudenter.

Les også: «Til UDI skiller oss ad»

Det er kanskje ikke så sannsynlig at du er interessert i studentpolitikk hvis du er enkeltemnestudent eller arbeidstaker, men du teller inn i Studentparlamentets manntall allikevel. Og det skal du jo! Om man så bare tar ett fag ved UiO, så skal man ha mulighet til å stemme på sine representanter i valget. Vi sier ikke at disse ikke er representative for studentmassen, eller at de ikke burde telles med, men det gjør det å få stemmeprosenten opp nokså utfordrende.

Fra valgteori vet man at det å stemme blant annet handler om integrasjon og tilhørighet til lokalsamfunnet. Det handler også om kunnskap om systemet og de som styrer. Det er vanskelig å nå disse gruppene med studenter, da de alle har forskjellig studiehverdag.

Men forklarer dette den lave oppslutningen alene? Nei, sannsynligvis ikke. Vi har snudd hver stein på hodet. Vi har arrangert musikkfestival, debatter, fagkvelder, introkvelder, vaffelfredag, speeddating, ja vi har til og med hat pub. Valgoppslutningen rikker seg ikke. Men hvorfor? Ny valgforskning påstår at det blant de unge i dag eksisterer en slags demokratiignoranse, at de rett og slett ikke bryr seg. Det tror vi ikke stemmer.

Sannheten er at vi ikke vet, men har tatt en del grep for å prøve å finne det ut. I løpet av året skal vi sende ut en spørreundersøkelse om valg til studentene, vi skal se på nye måter å informere på, vi skal vedta en ny kommunikasjonsstrategi, og vi skal utrede muligheten for en borgerjury. Om det finnes flere gode ideer der ute, trenger vi ditt kloke hode og ditt engasjement.

Les også: «Å bæsje, eller ikke bæsje»