Glasstaket i studentpolitikken

Kjære Grønn liste: Takk for at dere tar debatten. Gjestelistas fremste mål er å representere den marginaliserte og apolitiske student. Alle studentene vi har prata med, er svært kritiske til pengebruken på Studentparlamentets handlingsplanseminar. Ingen bestrider nytten av et seminar — tvert imot. Men trengte vi å bruke 200.000 kroner på treretters middag? Studentpolitikerne må tenke på hvilket signal dette sender i en tid hvor mange studenter sliter sosialt og økonomisk.

Les også Grønn Listes debattinnlegg: «Ingen virkelighetsfjern elite»

Studentpolitikken lider av et demokratisk underskudd. Svært få studenter verken veit noe eller bryr seg om studentpolitikken. Dette er et problem. Og måten handlingsplanseminaret har blitt gjennomført på, er symptomatisk for erfarings- og kunnskapsgapet mellom den studentpolitiske elite og den jevne student. Prosessen rundt handlingsplanseminaret står som et eksempel på den skjeve maktfordelingen mellom Studentparlamentet og Arbeidsutvalget (AU) [Studentparlamentets tillitsvalgte ledelse, red.anm.]. Hvorfor ble ikke Studentparlamentet konsultert i planleggingen? Vi skulle gjerne gitt våre innspill i forkant. Vi ble aldri spurt. Hvorfor ikke?

Det er betenkelig at handlingsplanseminaret både skal fungere som en opplæringsarena for nye studentpolitikere og som Studentparlamentets viktigste møte. Dette er møtet der alle studentpolitikkens prioriteringer for det kommende året fastsettes. Nesten hele AU er gamle studentpolitiske travere. Imens er flertallet av Studentparlaments medlemmer helt nye, og mye av møtet må derfor brukes på opplæring. Dette gjør det umulig for oss å stille AU til ansvar.

Les også: «Til UDI skiller oss ad»

Resultatet blir at det som besluttes på møtet, reflekterer AUs vilje og ikke de nye studentpolitikernes ønsker og prioriteringer. Den eldre garde monopoliserer studentpolitikken, status quo vedvarer, og studentenes vilje settes til side. Og når selv ikke studentenes folkevalgte får påvirke hvordan studentpolitikken føres — er det da rart at vanlige studenter ikke gidder å stemme?

Vi har et arbeidsutvalg som ikke kan stilles til ansvar for Studentparlamentet, fordi kunnskaps- og erfaringsgapet er så stort. Alt mens studentene sitter på sidelinja og ikke får med seg hva som skjer. Som vi tidligere har sagt, har vi tillit til at studentpolitikerne gjør sitt beste for studentene. Men det betyr ikke at vi ikke har et problem. Et problem det er vårt — studentpolitikernes — ansvar å rydde opp i. Alle er tjent med et velfungerende studentdemokrati. Første steg kan jo være å innrømme at vi har et problem?

For ordens skyld: Aksel S. Noonan sitter i Universitas’ styre

Les også: «De falske bærekraftsprofetene»