Universitas’ kompetanse på bunnivå

Leder i Studentparlamentet høst 2005 – vår 2006.

Kristian Meisingset.

Studie- og forskningsansvarlig samme periode.

I forrige nummer av Universitas retter Kamilla Simonnes et frontalangrep mot Studentparlamentet og dets manglende valgoppslutning. Redaktør Leif Kirknes følger delvis opp i sin leder. Kritikken er i stor grad berettiget, men det er andre enn Studentparlamentet som fortjener et kritisk søkelys.

Som henholdsvis Leder (Maria) og Studie- og forskningsansvarlig (Kristian) i Studentparlamentet høst 2005 – vår 2006, var vi tidvis vitne til meget svak kunnskap om studentpolitikk blant journalistene i Universitas. Illustrerende er det at vi noen ganger måtte sette oss personlig ned med journalister og forklare dem de mest grunnleggende trekk ved det studentdemokratiske systemet og universitetets styringsstruktur- og metoder. Manglende kunnskap gjør det vanskelig å få en grundig dekning av interessante hendelser. At Universitas har tilnærmet monopol på informasjon om studentpolitikk på Universitetet i Oslo gjør situasjonen alvorligere.

En annen episode illustrerer sviktende redaksjonell etikk: Kristian ble oppringt og bedt om en kommentar på noen tall. Han mottok tallene, og etter en kort analyse så han at saken var konstruert. Tallene ga ikke grunnlag for konklusjonen som var trukket. Dette forklarte han, vedkommende var enig, men saken ble likevel, dagen etter, slått stort opp.

Hvis Aftenpostens journalister møtte Stortingets politikere og det norske politiske system med tilsvarende mangelfull kompetanse, og tilsvarende manglende interesse i journalistisk redelighet, ville situasjonen blitt karakterisert som en medieoffentlighet i dyp krise. Derfor burde Simonnes betenke seg for å skyte huet av Studentparlamentet før hun har nappet bjelken ut av egen fot.

Videre burde ikke bare Studentparlamentet, men også Universitas, tenke over sitt forhold til studentene. Universitas mottar 1,8 millioner kroner fra semesteravgiften, mens Radio Nova mottar 1,3 mill. Universitas’ budsjett er 3,8 mill, mens Radio Novas er 1,9 mill. Universitas har ca 25 aktive, som i stor grad kan jobbe så mye de vil, kanskje skrive 3-5 saker i uken, og få betalt for det; Radio Nova har ca 80 aktive, som bør jobbe minst 10-15 ubetalte timer i uken. Universitas produserer 20-25 avissider i uken, Radio Nova produserer omtrent 30 timer radio. På tross av at Universitas har et mye større publikum enn Radio Nova, må det kunne kreves høyere kompetansenivå.

Til slutt: Universitas burde bestemme seg for hvilket kompetansenivå journalistene skal ligge på, og gjennomføre tiltak for å nå målet. Vi stiller gjerne opp som kursholdere.