Ublodig kutt – ingen bløgging!

Victor Andreas Shammas raljerer i all sin ungdommelighet over de forstokkede gamlingene i Velferdstinget etter kuttet til Radio Nova. Shammas går hardt ut mot undertegnede – olding, og visstnok liberalist. En av fordelene ved å være olding er imidlertid at man husker hvordan ting var før i tiden. Men i motsetning til hva mange oldinger mener, var ikke alt bedre da. Slett ikke hva angår studentmedier og Radio Nova.

Det var først i år at man fikk en brukerundersøkelse for å tallfeste hvor mange som faktisk hørte på Radio Nova. Tidligere var det en «etablert sannhet» at svært få hørte på radiokanalen – med brukerundersøkelsen fikk man bekreftet det en gang for alle. Kun fire prosent av de spurte – altså tilsvarende 1600 av 40 000 studenter – hører på Radio Nova ukentlig eller daglig. Det betyr at 96 prosent hører på Radio Nova månedlig eller sjeldnere, til tross for at kanalen har daglige sendinger. En stor andel kjenner ikke engang til kanalen.

På bakgrunn av dette ble det fremmet forslag om å kutte bevilgningen til Radio Nova. Jeg gjorde dette ikke fordi jeg har noe imot kanalen, men fordi jeg ikke mener det er riktig at en uforholdsmessig stor andel av semesteravgiften, som alle studenter er pålagt å betale, kun kommer fire prosent av studentene til gode. Vedtaket førte i sin tur til at søknadsbeløpet til Studentsamskipnaden i Oslo ble mindre, noe som igjen fører til at det blir mer penger å bruke til annen velferd for studentene – som tannhelse og studentboliger. Mener Shammas og Venstrealliansen at et hobbytilbud for de få skal gå foran reell velferd for de mange?

Til tross for kuttet får radiokanalen likevel 1,2 millioner kroner fra semesteravgiften å rutte med. Hvordan de bruker pengene, skal ikke jeg legge meg opp i, det er det opp til styret å avgjøre. Om de ønsker å kutte markedsføringsbudsjettet, får de ta det på sin kappe. Det vil imidlertid være underlig å gjøre det i år igjen, for så å klage over at de når ut til så få, samtidig som de hevder at markedsføring er et satsingsområde.

Før i tiden ble årelating brukt for at friskt blod skulle dannes i kroppen. Det kunne være smertefullt der og da, men på sikt ville det være til pasientens beste. Og i motsetning til før i tiden, er ikke strømmen av penger uavbrutt, ukritisk og uforbeholden. Det sies at om man ikke lærer av historien, er man dømt til å gjenta den. Den fella bør Victor Shammas passe seg for å gå i.