Fagdebatten lever!

Journalist Ali Hagi etterlyser i Universitas (11/7) mer fagdebatt. Det er ikke vanskelig å være enig. Ethvert fag er i slekt med Harry Houdinis prosjekt; det må fra tid til annen bryte seg ut av bokser det selv har bygget.

Hagi hevder videre at fraværet av fagkritikk er bekymringsverdig. Jeg vet ikke hvordan tilstanden er på andre fag. Men på mitt fag, sosiologi, kan jeg opplyse om at fagkritikk er et emne som jevnlig debatteres. Siste nummer av Socius vies helt til sosiologiens faglige status og har bidrag fra tre høytstående sosiologer her ved Universitetet i Oslo (UiO). I argument har vi publisert en rekke fagkritiske artikler, av bachelorstudenter så vel som professorer. I vårt seneste nummer kritiserer for eksempel Johan Christensen forskningsprogrammet ARENAs fravær i EU-debatten.

Dessuten savner Hagi «debatter som får en til å sette pensumbidragene i perspektiv.» Da vil jeg henvise ham til forskningsprogrammet «Kulturell kompleksitet i det nye Norge» (CULCOM), som jeg er en del av. På dette programmet møtes alt fra masterstudenter til professor på tvers av fag og tradisjoner. I fjor kom en av årets mest oppmerksomhetsfylte masteroppgaver herfra, nemlig Ida Hjeldes «Eurosentrisme i norsk sosiologi», som retter en omfattende kritikk mot sosiologipensumet ved UiO.

Undertegnede har ønsket å fortsette denne debatten. I min nylig innleverte masteroppgave «Røtter og vinger: Argumenter for en transnasjonal sosiologi» retter jeg søkelyset på hva jeg mener er et «transnasjonalitetsunderskudd» ved UiO-sosiologien – at den er for preget av «metodologisk nasjonalisme» og ikke har nok fokus på det transnasjonale ved vår samtid. Jeg spør blant annet om hvilket metodologisk omfang dette kan sies å ha, på hvilke måter og i hvilken grad det er til stede i et utvalg pensumbidrag, og hvorfor norsk sosiologi bør integrere transnasjonale perspektiver i sine introduksjonskurs.

Tilbakemeldingene jeg har fått så langt på denne formen for fagkritikk, spesielt fra CULCOM, men også på Institutt for sosiologi, er overveiende positive. Så derfor vil jeg spille ballen tilbake til Hagi; fagdebatten lever, men den trenger et medium som kan gjøre den til nyhetsstoff. Det klarer ikke studentmedier med lavt opplag og langsom utgiverfrekvens.