Å hogge seg selv i leggen!
Når Kjartan Allmenning, styreleder i Radio Nova, stikker hodet så kraftig frem som han gjør i forrige utgave i Universitas, må han regne med å stå klar for hogg, men i dette tilfelle klarer han også å hogge seg selv i leggen!
Allmenning ønsker å gi oss en leksjon i eierskap og uttrykker at vi har «originale tolkningar av konseptet medieeigarskap» som fremstår «på det verste nokså kunnskapslaust.» Allmenning går hardt til verks, og trekker en rekke slutninger som det overhodet ikke er grunnlag for ut ifra vårt innlegg.
Vi har påstått to ting:
1. Studentmediene er selvstendige organisasjoner, og
2. Ingen av mediene står under Velferdstingets (VT) eierskap.
Å ha medbestemmelsesrett gjennom styrerepresentasjon er noe helt annet enn å eie Radio Nova
Å ha medbestemmelsesrett gjennom styrerepresentasjon er noe helt annet enn å eie Radio Nova. VT velger styreleder og to styremedlemmer, mens Radio Nova velger fire. VT har altså ikke flertall i styret, og har dermed ingen mulighet til ene og alene å gjøre hva VT vil med Radio Nova. Radio Nova har dermed full mulighet til å styre seg selv. At VT følger opp sine styrerepresentanter, er imidlertid helt naturlig. Men å påstå at et mindretall i styret gjør oss til eiere av radiokanalen er feil.
Det er korrekt at VT har negativt flertall i forhold til vedtektsendringer, som Allmenning skriver. Dette er en rettighet VT har for å forhindre at studentmediet endrer organisasjonsform så lenge det får økonomisk støtte fra VT. Det skal sikre at semesteravgiften går til det den ble gitt til, og at ikke forutsetningene for å få støtte endres underveis. VT skal imidlertid ikke fremme egne vedtektsendringer i mediene.
Tidligere var imidlertid både Universitas og Radio Nova en del av Studentparlamentet (som den gang hadde de funksjonene VT har i dag). I 2003 endret man denne organisasjonsformen, akkurat fordi man fant det problematisk at studentdemokratiet og studentmediene skulle være så tett knyttet sammen. Man ønsket altså å selvstendiggjøre mediene. Vi refererer derfor fra Radio Nova sin årsrapport fra 2003:
«Det har i flere år vært ønsket og arbeidet med en omorganisering av studentmediene, Radio Nova og Universitas. Bakgrunnen har vært et ønske om å selvstendiggjøre mediene i forhold til Studentparlamentet, som begge har vært underlagt i Fima96 sammen med Parlamentet.[...]Det ble derfor bestemt at mediene skulle organiseres som selvstendige foreninger.[…]Den 23. juni ble den nye organisasjonen stiftet med et nytt styre bestående av 3 personer fra Studentparlamentet og 4 personer fra Radio Nova, henholdsvis 2 tekniker og 2 journalister. Med andre ord har Studentparlamentet ikke lenger flertall, men kun vetorett ved vedtektsendringer. Omorganiseringen medførte også at Oslostudentenes radio – Radio Nova ble en selvstendig økonomisk og juridisk enhet.»
Hvem som trenger en leksjon i eget eierskap bør etter dette være endelig fastslått. Allmenning skriver imidlertid at det er «ein historisk konsensus om at studentmedia Universitas og Radio Nova dels er eigd av dei som er aktive der, og dels av alle studentene, forvalta gjennom studentane sine demokratiske organ». Dette er en fin tanke, som vi også støtter opp om og heller ikke har motsagt. Det er det formelle vi har ønsket å kommentere.