OSI er en klubb av og for studenter

Universitas' kritikk kommer for sent og bommer. Ideelt skal det kun være studenter i OSI, men det er det, av ulike grunner, ikke. OSI er et attraktivt tilbud. Noen trives så godt at de ikke vil slutte. Andre føler ansvar for at gruppa skal leve videre. Mange bør likevel kjenne sin besøkelsestid og gi seg etter endt studium. Enkelte bør også bli værende en stund for å hjelpe til videre. Både idrettsfaglig kunnskap og styreerfaring kan være mangelvare blant ferske studenter og OSI-medlemmer.

OSI oppfyller kravene om studentandel generelt. Beklageligvis gjelder 80-prosentregelen for hver gruppe, noe som gjør de minste gruppene sårbare. Sett at 6 av 10 medlemmer som en gruppe består av slutter å studere samtidig. Dersom de som blir igjen er relativt nye, risikerer vi at det ikke blir kurs for nye medlemmer og aktiviteten ebber ut. Følgelig intet tilbud innen denne idretten, og det idrettslige tilbudet til SiO-studentene svekkes. Det gjelder å se konsekvenser av vedtak og ikke bare å sette en grense og tro at man har gjort noe entydig positivt for studentvelferden. Et generelt tak på 20 prosent ikke-studenter er bedre og vil ikke ramme smågruppene så hardt. Fokuset på nyrekruttering har nok variert, men siden vedtaket ble fattet av Velferdstinget i 2007 har gruppene jobbet hardt for å rekruttere flere studenter. Situasjonen er vesentlig bedret.

Kritikken bommer også når det gjelder tilskuddene fra studentsamskipnaden. Ja, det er klart at penger som OSI mottar i støtte skal komme studenter til gode. Det er derfor hovedstyret alltid har gitt grupper med høy andel ikke-studerende medlemmer redusert bevilgning.

Avslutningsvis er ikke proformastudenter bare OSIs problem, dette gjelder alle velferdstilbudene. Her er det SiO som må ta tak i egne regler og rutiner. Det er ingen som presses til å bli proformastudenter i OSI.

OSI er, har alltid vært og vil fortsette å være en klubb av og for studenter, som gir SiO-studenter et godt idrettslig tilbud.