«Vi må sikre studentene et sikkerhetsnett før neste krise oppstår»

Pandemien som har dominert nyhetsbildet og ikke minst hverdagen til de aller fleste i 2020 og 2021, har gått særlig hardt utover studenter. Krisetiltak og konkrete løsninger har vært bredt debattert og til en viss grad kommet takket være opposisjonen på Stortinget.

Det har likevel vært for lite for sent i mange tilfeller, og uvissheten rundt situasjonen har vært en ekstra påkjenning for studentene. Vi må derfor sikre at dette ikke oppstår igjen ved neste korsvei.

Universitas' journalist mener studenthverdagen er en evig krise: «Det er lov å være forbanna»

I Norge anser vi å være student som et heltidsarbeid, men i realiteten er det veldig få som har økonomisk mulighet til å være det. Stipendet strekker ofte ikke til utgiftene en student har. Mange er derfor avhengig av en deltidsjobb hvis en ikke er en av de heldige som får økonomisk støtte hjemmefra.

For å styrke studentene økonomisk må stipendet økes. Her forslår vi at den bindes til 2G (grunnbeløpet i folketrygden), samt at stipendandelen økes til 50 prosent. Dette fordi den skal sikre at studenter får dekket sine reelle utgifter og ikke sitter igjen med et stort lån etter endt utdanning.

I dag er leie av bolig den største utgiftsposten for de fleste studenter. Prisene på studentboliger, både i det private markedet og gjennom samskipnadene har skutt i været de siste årene. For å gi studenter større økonomisk handlingsrom må staten sammen med vertskommunene til utdanningsinstitusjonene jobbe for å presse ned prisene i leiemarkedet, og som et ledd i dette må det bygges flere studentboliger i samarbeid med studentsamskipnadene.

Une Bastholm mener regjeringen svikter studentene: «Nå må det være studentenes tur»

En annen urimelig stor utgiftspost for studenter er pensumbøker. I 2007 innførte den rødgrønne regjeringen gratis skolebøker i videregående skole. Dette var et tiltak for å sikre alle lik tilgang til utdanning. I dag er dette et tiltak med bred politisk støtte.

I høyere utdanning er situasjonen derimot en annen. Her betaler studenter hvert semester tusenvis av kroner for kunne følge med i utdanningen. Det er derfor uforståelig at gratis pensum ikke har blitt løftet frem som et tiltak for å sikre studenter lik tilgang til høyere utdanning.

Pandemien har også lært oss at studentenes psykiske helse må prioriteres. Under pandemien har mange studenter levd med et voldsomt psykisk press, og mange har opplevd ensomhet, stress og usikkerhet. Det å måtte isolere seg fra sitt sosiale nettverk er en påkjenning, særlig i den livsfasen mange studenter er i. Mange flytter til en ny by uten familie og venner, og når sosiale arenaer samtidig blir stengt og undervisningen flyttet til hybelen, kjennes det selvfølgelig på kroppen.

De psykiske påkjenningene som pandemien har medført, kommer i tillegg til at studenter allerede er en gruppe hvor mange rapporterer at de sliter med psykisk utfordringer. For å gjøre studenter som gruppe bedre rustet for å håndtere fremtidige unntakssituasjoner, økonomiske nedgangstider og resten av pandemien må det jobbes for å styrke den psykiske helsen til studentene.

Studiestedene må legge til rette for flere og mer varierte sosiale aktiviteter og benytte seg av for eksempel mentorordninger for å ivareta studentene både faglig og personlig. Det må også legges inn mer ressurser i studentrådgivning og studenthelsetjenesten.

Les også: «Et system for utvikling av psykisk sykdom»

Det er mange lærdommer vi burde ta med oss fra pandemien. Den viktigste lærdommen vi som nasjon må ta med oss fra pandemien i relasjon til studentene, er at studentpolitikken må moderniseres. Med en forbedring av studentenes normalsituasjon vil samfunnet være bedre rustet for nedgangstider.