Studenters psykiske helse

Studietiden er på mange måter en spennende og verdifull tid. En har en viss grad av frihet, tid til venner, mulighet for nye venner og mulighet til å studere fag som man kanskje endelig er interessert i. Samtidig setter også studietiden store krav til den enkelte. Mange har dårlig økonomi og må jobbe ved siden av for å få endene til å møtes. Det er et stort prestasjonspress hvor resultatet av det en leverer vil kunne få konsekvenser for mulighetene en får senere i livet. Derfor er også studietiden en tid med stor grad av usikkerhet.

De fleste studenter er rimelig fornøyde med tilværelsen og takler de mange utfordringer som følger med, men ikke alle. Undersøkelser viser at forekomstene av psykiske lidelser er større blant studenter enn i befolkningen ellers. Helse- og trivselsundersøkelsen fra Studentsamskipnaden i Trondheim viser at én av fem trondheimsstudenter er i høyrisikosonen for å utvikle angstlidelser. Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter viser at 1 av 4 studenter i Norge kjenner seg deprimert over egen situasjon.

Det er vanskelig å finne en entydig årsak til hvorfor det er sånn. Jeg tror imidlertid at enkelte av fellestrekkene ved studenttilværelsen som manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi, kan ligge bak. Studentsamskipnadenes psykiske helsetjenester gjør et viktig arbeid knyttet til kartlegging og behandling av «lettere» lidelser. Samskipnadene har mer enn noen andre kompetanse på hvordan studentlivets utfordringer kan arte seg. Det gjør deres tjenester spesielt viktige for studentene.

Derfor er det alvorlig når mange av samskipnadene ser seg nødt til å øke semesteravgiften og/eller andelen til psykososial seksjon, for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene uten for stor grad av egenbetaling. Tall fra samskipnadene selv viser også at det i for stor grad er forskjell mellom samskipnadene på hvor stor del de får i statstilskudd og hvor stor del studentene selv må betale gjennom semesteravgiften. Jeg tror dette viser at det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid.

Det er viktig at studenters psykiske helse tas på alvor. Jeg har derfor tatt initiativ til at saken tas opp i Stortinget. Jeg ønsker svar fra statsråd Aasland på om hun vil se nærmere på studenters situasjon og deres psykiske helse, og om nettopp modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid blant studenter er gode nok.

Det er skremmende når undersøkelser fra Samskipnaden i Oslo viser at så mange som tusen studenter ikke får konsultasjon ved første kontakt med helsetjenesten. Vi kan ikke sette menneskers psykiske helse på vent. Rask behandling og samtale med psykososialt personell er avgjørende for å fange opp studenter som befinner seg i en risikosituasjon. Samskipnadene må ha gode og trygge økonomiske rammer for å kunne gi alle den hjelp de trenger.