Universitas; av, men ikke for studenter?

Ved UiO og SiO finnes det en lang liste over frivillige foreninger som hver uke arrangerer et uttall arrangementer, både med og uten alkohol, for studenter i Oslo. Konserter, quiz, pub, debatter, kulturarrangement, teater og kortfilm er bare noen av stikkordene for det enorme tilbudet som disse frivillige foreningene står for. En fast leser av Universitas vil nok imidlertid stusse over dette. For går vi gjennom en tilfeldig valgt utgave av «Norges største studentavis», så får man fort på følelsen av at det som preger studentlivet utenfor lesesalene heller dreier seg om krangel og disputter mellom studentpolitikere, eller, hvis det en og annen gang skjer noe blant studentforeningene, fyll, bråk, diskriminering eller mislykkede prosjekter og arrangementer.

For kort tid siden arrangerte Realistforeningen Biørnegildet med en rekke konserter, blant annet Animal Alpha, og Spellemannprisvinner Enslaved, samt mye fest og moro. Studenter uten kjennskap til Realistforeningens arrangementer, eller som gikk glipp av reklamen for de mange arrangementene, vil mest trolig anta at det store gildet bare var en liten kinaputt av et studentarrangement. Det var i hvert fall ikke spennende nok til at man kunne lese om det i Universitas.

For noen uker tilbake arrangerte Kulturutvalget på DNS en meget vellykket debatt med Johan Galtung. Dette fikk den vante leser av Universitas først vite om gjennom et leserinnlegg halvannen uke etter. Redaktør av Universitas, Leif Martin Kirknes, unnskylder dette med problemer relatert til kort deadline. Det virker imidlertid ikke helt logisk at det skal være vanskelig å gamble med at «en sak skal gå i boks», når det samtidig presiseres at avisen ikke kan få plass til alt av godt stoff med kun 24 sider til rådighet.

I slutten av januar får vi servert nyheten om at Uglebo er stengt på grunn av «sex og fyll». Uglebo og Filologisk Forening har arrangert en rekke godt mottatte og vellykkede arrangementer, men det er først når Universitetet stenger puben at foreningen blir interessant for Universitas.

Disse sakene illustrerer godt den følelsen mange engasjerte frivillige i foreninger på og rundt campus har når vi leser Universitas. Det virker som om det ikke er rom for å skrive om alt det positive som faktisk skjer, og det enorme engasjementet som ligger i foreningene. Det er klart at Universitas må kunne skrive de kritiske sakene og rette blikket utover de små hendelser, men vi savner bredde og nærhet til studentmiljøet i avisen. Tatt i betraktning at Universitas i forrige semester kjørte mange saker om ensomhet blant studenter på Blindern, så ville det for eksempel ha vært naturlig å samtidig sette fokus på det enorme og positive sosiale aspektet ved studentmiljøet. Det virker derimot som om det er mer interessant å skrive de kritiske sakene som kan bli sitert i dagsmedia, fremfor å være en avis av og for studenter.

Norges mange lokalaviser stiller ofte kritiske spørsmål, og er en aktiv del av samfunnsdebatten for sitt nærmiljø. Men ingen lokalaviser hadde overlevd uten de små positive sakene fra strikkeklubben på hjørnet, fritidsklubben for fjortisene eller juletrefesten til idrettslaget. En god avis skal speile hele det miljøet den er en del av, både de negative og de positive sidene. Universitas er dessverre langt fra å gjøre dette i dag. Vi håper og tror imidlertid at det er mulig å endre dette.