Våre egne dagsordener

Knut Olav Åmås gir vår tenkning rundt debatter og vårt program en smekk på pungen i forrige utgave av Universitas. Er det en berettiget kritikk? De tre gangene vi har fylt Storsalen har utenrikspolitiske tema stått på dagsorden med kjente fjes som innledere. Det kan virke som om Åmås er blind for godene ved å trekke store folkemengder til Det Norske Studentersamfund (DNS). Aftenposten er et viktig debattmedium fordi mange samfunnsaktører oppfatter avisen som viktig, prestisjetung og ikke minst et massemedium.

Selv om vi ikke har som mål å trekke 400 000 tilhørere til Frigg-feltet er vi avhengige av å bli oppfattet som en relevant debatt- og foredragsarena for offentligheten. Bare slik kan vi best forandre den. For å illustrere dette poenget er det nok å peke på at vi i etterkant av storsalsarrangementene forrige semester har opplevd en markant økning i antall henvendelser fra forlag og organisasjoner som ønsker å sette noe på agenden. At vi har et bredt og stort publikum gjør oss bedre i stand til å ha mulighet for å sette våre egne dagsordener.

Men Åmås treffer også. Kulturutvalget har et ekstremt krevende ansvar for å forsøke å heve relevansen i debattene på DNS. Det største potensialet for DNS som debattforum ligger i at progressive studenter er debattredaktører og at forumet har få krav fra kommersielle aktører. Den eneste grunnen til at vi ved DNS arrangerer debatter, er viljen til en friere debattkultur som kan være kimen til en samfunnsendring. Samfunnsendringene skal ikke komme ved å bruke DNS som megafonisk interessemiddel i klassekampen, slik 68-erne brukte DNS. Makta skal utfordres med ytringsfrihetens kårde, ikke gjennom dogmatikk og demokratisk sentralisme.

Den grensesprengende og opplysende debatten er et mål i seg selv, ikke bare et middel for å selge flere aviser eller oppnå høyere seeroppslutning. Det som gjør det så kult å jobbe med debatter i DNS er at vi kan sjonglere med form, innledere og tidsrammer uten at kravet om reklamepauser eller underholdningsrelevans puster oss i nakken. Men denne friheten fra kommersiell salgslogikk kan være truet.

I forrige semester måtte Kulturutvalget avslutte sitt samarbeid med Aftenposten fordi Dagbladet er en av hovedsponsorene til DNS. De kommersielle båndene i dag truer DNS’ potensial som fri og ubunden debattaktør. Det er liten tvil om at Aftenposten er en bedre samarbeidspartner for Kulturutvalget enn Dagbladet. I dag kan vi ikke ta denne beslutningen på egenhånd fordi DNS har solgt oss til Dagbladet.

Kulturutvalget ved DNS har som mål å både trekke mange, mange tusen til DNS, men først og fremst sette egne dagsordener. Det første begynner vi å få teken på. Arrangementsoppslutningen gikk opp fra 3000 til 7000 deltakere forrige studieår og besøket bare de to første ukene i år var på 2000. Vi klarer ennå ikke å sette egne dagsordener. Men jeg kan love både deg, Knut Olav Åmås, og leserne av Universitas, at det skal vi få til, så sant vi beholder viljesterke studentdebattredaktører og DNS kutter ut kommersialiseringslinja. Det siste kan alle medlemmer av DNS gjøre noe med ved å delta på Generalforsamlingen til DNS og stemme mot et strammere sponsorregime.