En selvopptatt studentbevegelse

Studentbevegelsen har bursdag, og i forrige ukes Universitas oppsummerte leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO), Marianne Andenæs: «Studentbevegelsen fyller 80 år – men mye gjenstår». Deretter pekte hun på noen av studentbevegelsens hovedsaker: økt studiestøtte, kampen for en bedre studenthverdag og bedre utdanninger. Ved å trekke frem nettopp disse hovedsakene, peker hun samtidig på studentbevegelsens store problem – at den er blitt selvsentrert, selvopptatt og navlebeskuende.

Alle sakene som Andenæs trekker frem handler om studentene selv. Studentene skal få en bedre hverdag, bedre økonomi, bedre undervisning. Det er ikke noe galt ved disse målene, de er til og med helt nødvendige. Det kan for eksempel ikke fortsette å være slik at studiestøtten er så lav at den månedlige utbetalingen knapt dekker grunnleggende behov.

Men det kan heller ikke være slik at det kun er vår egen økonomi, den undervisningen vi går på og vår egen hverdag, som skal bety noe for studentbevegelsen og NSO. Vi studenter er en del av samfunnet, og dette er et samfunn med store utfordringer: Klimaendringer, konflikter, fattigdom og store globale endringer – for å nevne noen. Det er vi som er studenter i dag, som skal løse disse utfordringene i fremtiden. Derfor må vi engasjere oss i dem nå.

Historien har vist oss at når studenter og studentbevegelsen engasjerer seg, så endrer studenter verden. Derfor er min oppfordring til NSO: Kjemp videre for økt studiestøtte og en bedre studiehverdag, men la ikke det være det eneste viktige. Delta også i de store samfunnsdebattene og ta tydelige standpunkt i vår tids store utfordringer. Vis at vi studenter bryr oss om mer enn bare oss selv. Vis at vi ikke bare vil ha en bedre undervisning, men også en bedre verden.